Voldtekt skal oppklares

Vi kan ikke leve med at risikoen for å bli tatt for voldtekt er en prosent. Voldtekt er nestendrap. Regjeringen vil straffe strengere og øke oppdagelsesrisikoen i voldtektssaker. Vi må endre vår oppfatning av vold i nære relasjoner og voldtekt: Det er svært alvorlig kriminalitet, som krever innsats fra mer enn strafferetten.

Dagbladet har de siste dagene fokusert på at kun en av ti jenter som voldtas anmelder saken. Kun en av ti anmeldelser ender med domfellelse. Vi er kjent med tallene. De var grunnlaget for tiltakene vi allerede har og vil igangsette. Vår tilnærming til vold mot kvinner og barn må endres. Voldtekt rammer flest kvinner og noen menn, og er en svært integritetskrenkende forbrytelse. Vi må også tenke sivile tiltak ved siden av strafferetten. Ikke alle ser for seg å gå løpet i en straffesak.

Hvorfor blir så få saker om vold mot kvinner iretteført? Hvorfor går så få i tog? Det nærmeste svaret jeg kommer er at vår strafferett er utformet av og for menn. Det er på tide med fornyelse og en ny straffelov. Flere må anmelde voldtekter, og vi må oppklare mer og ha bedre oppfølging og hjelpeapparat for dem som rammes. Jeg har flere ganger karakterisert voldtektsforbrytelsen som nestendrap. Vi kan ikke leve med at alvorlige forbrytelser som voldtekt i så mange saker ikke fører til at gjerningspersonen får sin straff. Vi kan heller ikke leve med at strafferetten har monopol på tiltaksida. Verst blir det når vi innenfor strafferetten i lettvint stil tror vi løser problemet med bare strengere straffer. Det er mager trøst for de mange som aldri opplever noen dom overhode. De som dømmes må få et alternativ til vold for å forebygge tilbakefall.

De fleste voldtekter er ikke overfall som skjer i mørke bakgater med gjerningsmann med utenlandsk bakgrunn. Som Dagbladets serie oppsummerer: «den typiske voldtektsmannen er norsk, mellom 20 og 30 år, beruset på fest og han kjenner voldtektsofferet». Vi skal heller ikke undervurdere de mange voldtektene som vi aldri hører om. Sannsynligvis finner vi voldtektsstatistikkens største mørketall der kvinner i utgangspunktet skal kunne følge seg tryggest, nemlig hjemme.

Regjeringen styrker voldtektsofres rettssikkerhet. Vi har gitt voldtatte kvinner rett til bistandsadvokat uavhengig av om saken anmeldes, får på plass tilgjengelig voldtekts- og voldsmottak over hele landet, og sikrer at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å ivareta ofrene samt sikre bevis. Vi må få flere til å anmelde voldtekt. Jeg besøkte for en måned siden Skien og voldtektsmottaket i Telemark. Der har opp mot 90 prosent av ofrene valgt å politianmelde overgrepet. Legene og sykepleierne i Skien mente at den viktigste årsaken til at så mange anmelder er det gode samarbeidet med politiet, samt egen vaktordning for voldtektsmottaket ved legevakten finansiert av kommunene i Grenland. Dersom vi tidlig kan sikre tekniske bevis, dokumentere tegn på vold og få gode, detaljerte forklaringer fra fornærmede og eventuelle vitner gir dette bedre rettssikkerhet og større mulighet for flere domfellelser.

Vi vil sørge for at politi- og påtalemyndighet har ressurser og kompetanse til å etterforske og iretteføre flere voldtektssaker. Derfor har vi økt politiets driftsbudsjett, økt opptaket på politihøyskolen og fremmet forslag for Stortinget om å utvide adgangen til DNA-registrering av straffedømte.

Vi har også vært krystallklare overfor landets politimestere om å prioritere denne type saker i sine distrikter for slik å gi arbeidet høyere status.

Regjeringsskiftet ga mulighet for å nedsette voldtektsutvalget. Dette skal finne årsakene til at voldtekt ikke anmeldes, slik at vi kan iverksette tiltak og strategier for å øke anmeldelseshyppigheten. Utvalget skal utrede situasjonen til personer som har vært utsatt for voldtekt, vurdere forebyggende tiltak og tiltak for å bidra til at ofrene blir møtt av offentlige instanser på en bedre måte. Utvalget skal levere sin utredning i løpet av høsten.

Selv om vi har sett en økning i straffeutmålingen i voldtektssaker der straffen er nær doblet de siste årene, er straffenivået i de alvorligste sakene etter mitt syn for lavt. Derfor er det riktig og viktig når regjeringen i Soria Moria-erklæringen sier at vi vil «arbeide for å få opp straffenivået for voldtekt, drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser». Dette vil vi følge opp i arbeidet med den nye straffeloven. Strengere straffer får likevel liten effekt om vi ikke øker oppdagelsesrisikoen. De som voldtar skal ikke slippe unna med forbrytelsen.

Å forebygge voldtekt er ikke bare en kamp om å oppdage og oppklare saker. Vi må også forebygge. Vi må gjøre mer for å bekjempe holdninger både hos menn og kvinner som mener kvinner selv har ansvaret for voldtekt. Jeg mener vi trenger flere menn fremst i demonstrasjonstogene mot vold mot kvinner, og i særdeleshet voldtekt. Vi må få debatten til å handle mer om hva menn kan gjøre for å forhindre voldtekt, enn å debattere skjørtelengde. Jeg ser fram til ikke bare å bli intervjuet av bladet «Henne» om vold i nære relasjoner, men også «Vi menn» og «Jakt og fiske». De som voldtar skal aldri kunne skylde på hvordan offeret var kledd, hvor hun var eller hva som hadde skjedd i forkant. En voldtekt er et overgrep. Uansett. Det finnes bare en som er ansvarlig og det er den som utfører voldtekten. Dette handler om å bevisst ta ansvar for å bekjempe den kriminaliteten som rammer sine ofre dobbelt: Ikke bare i form av slag og spark, men også i form av tillitsbrudd fra den som skulle stå deg nærmest, der de fleste voldtekter skjer. Det krever handling. Kampen mot voldtekt skal ikke tapes.

«De som voldtar skal aldri kunne skylde

på hvordan offeret var kledd, hvor hun

var eller hva som hadde skjedd i forkant.»