Volker skyter med skarpt

I Oscar-belønte «Blikktrommen» skildret Volker Schlöndorff det tredje riket gjennom en liten gutts øyne. Nå skildrer han 70-tallets tyske terrorisme gjennom kvinneøyne.

(Dagbladet): - Jeg er ikke interessert i ideologier lenger, men i biografier og mennesker. Ideologiene tilhører det forrige århundre, sier Schlöndorff, som ikke engang savner de stor ideologiske strømningene - så mye lidelse har de ført til, mener han. «Stillheten etter skuddet» - norsk premiere i september - er basert på virkelige personers opplevelser. Den følger en kvinnelig terrorist og hennes kampfeller i dekning i daværende Øst-Tyskland og viser hvordan Rote Armee Fraktion ble hjulpet av det kommunistiske systemet. På årets Berlin-festival vakte den reaksjoner. Naturlig nok, men ikke for regissøren.

- Jeg ville ikke provosere noen. En venn av meg sa at filmen er farlig, fordi han likte den kvinnelige hovedpersonen, og hun er jo en morder.

Det er det Rolling Stones kaller «Sympathy With the Devil». Nå ville jeg også skildre livet i øst. De som bor der, gjenkjenner det. Vi så bare det ideologiske bakteppet. Øst var ikke bare Stasi-politiet, det var også en overveldende alminnelighet. Jeg synes vi nå kan se tilbake på det hele med en distanse.

Kvinneliv i øst

Schlöndorff tror staten bak muren, også for de politiske ekstremistene som flyktet dit, bød på noe de savnet:

  • Debuterte med «Der Junge Törless» i 1965.
  • Sentral i tysk film i 60- og 70-årene. Fikk anerkjennelse for å skildre Tyskland under nazismen på en selvransakende og likefram måte.
  • Blant de mest kjente filmene: «Der Plötzliche Reichtum der armen Leute von Kombach» (1971). «Die Verlorene Ehre der Katharina Blum» (1976), som han lagde sammen med sin kone Maragrethe von Trotta. «Blikktrommen» (1979) innbrakte en Oscar. «Un Amour de swann» (1983) og «Homo Faber» (1991).
  • Fikk Blå Engel-prisen for beste europeiske film på Festivalen i Berlin i år.

    - Noen likte å bo der. Det var annerledes. Rett nok var det den kalde krigen, vi så en politistat med et intrikat byråkrati. At dette rigide byråkratiet kunne innlate seg med vestlige terrorister, er også interessant og på mange måter et paradoks. Men i øst var det også et liv med mindre press og definitivt mindre av et forbrukssamfunn. Det bød på en slags enkelhet i omgang med andre.

    - Reduserer du ikke din politisk engasjerte hovedperson ved at hennes valg dikteres av en mann?

    - Jo, men hun blir også mer menneskelig. På den tida handlet det om de svære politiske erklæringer og ideer. Men det er alltid et forhold. Disse valgte hverandre innen gruppa. Det er vanskelig å skille handlingene man utfører for et høyere mål fra forelskelsens tilfeldighet. Regissøren bor selv i øst. Da muren falt, befant han seg i New York og reiste hjem så fort han kunne. Han sier østboerne stort sett er de samme som før den tyske gjenforeningen - upretensiøse og uten falske fasader. Dette, mener han, er et element for hans Rita i «Stillheten...», hun oppdager et annet samfunn når volden ikke lenger gir henne innhold i livet.

    Terrorisme og nazisme


    - Men enkelte har også kritisert deg for at du ikke fordømmer terrorismen?

    - Terrorismen var en gal sak, den oppnådde ingenting. Den er fordømt. I dag er det unødvendig å holde en rettssak over den. Men dette er mitt tilbakeblikk på en periode. Og jeg har alltid vært interessert i opprørske naturer.

    - Det tidligere RAF-medlemmet Horst Mahler har nå meldt overgang til nynazistene. Din kommentar?

    - Han er sinnssyk. I de dagene møtte jeg mange, men ikke ham. Kanskje burde det lages en film om det nye høyre, men jeg har ikke funnet tilnærmingen. Dette er ekstremt voldelige og farlige mennesker. Volden kommer først, deretter politikken. Selvsagt er det interessant; hvorfor er de så aggressive, hvorfor er det flere av dem i østlige Tyskland enn i vest? Personlig får jeg bare lyst til å sperre dem inne, en rar reaksjon for en gammel radikaler.

    Ny generasjon


    Som filmskaper ser Volker Schlöndorff framover. Han er ferdig med fortida og skal i gang med en dokumentar om Berlin. Hans generasjon tyske regissører var en gruppe mennesker med et forhold til samfunnet rundt seg. De ville ikke utelukkende underholde. Schlöndorff snakker om «det episke kallet» ved film og er glad for det han tror er en ny generasjon landsmenn som vil mer enn å etterape Hollywood. De har manglet de siste ti åra, synes han.

    - Vi må konkurrere på innhold, for vi slår ikke Hollywood på form og effekter.

    - Kan du plukke en favorittfilm blant dine egne? - Jeg prøver egentlig å la være. Den første, av sentimentale grunner. Men jeg kommer ikke utenom «Blikktrommen» .

Volker Schlöndorff Født 1939.Debuterte med «Der Junge Törless» i 1965.Sentral i tysk film i 60- og 70-årene. Fikk anerkjennelse for å skildre Tyskland under nazismen på en selvransakende og likefram måte.Blant de mest kjente filmene: «Der Plötzliche Reichtum der armen Leute von Kombach» (1971). «Die Verlorene Ehre der Katharina Blum» (1976), som han lagde sammen med sin kone Maragrethe von Trotta. «Blikktrommen» (1979) innbrakte en Oscar.  «Un Amour de swann» (1983) og «Homo Faber» (1991). Fikk Blå Engel-prisen for beste europeiske film på Festivalen i Berlin i år.
Volker Schlöndorff Født 1939.Debuterte med «Der Junge Törless» i 1965.Sentral i tysk film i 60- og 70-årene. Fikk anerkjennelse for å skildre Tyskland under nazismen på en selvransakende og likefram måte.Blant de mest kjente filmene: «Der Plötzliche Reichtum der armen Leute von Kombach» (1971). «Die Verlorene Ehre der Katharina Blum» (1976), som han lagde sammen med sin kone Maragrethe von Trotta. «Blikktrommen» (1979) innbrakte en Oscar. «Un Amour de swann» (1983) og «Homo Faber» (1991). Fikk Blå Engel-prisen for beste europeiske film på Festivalen i Berlin i år. Vis mer
FILMSKAPER: Med filmatiseringen av Günther Grass' «Blikktrommen» og «Katarina Blums tapte ære» står den Volker Schlöndorff solid plantet i filmhistorien. Nå er han i Haugesund med en film om de fordums tyske terrorister.