Vond og nødvendig

«The War Zone» er vond å se. Det bør ikke stoppe noen fra å løse billett.

Skuespilleren Tim Roths regidebut er en smertefullt troverdig incestskildring, laget med så sikker hånd at vi skulle tro Roth var en dreven regissør.

Romanen filmen baserer seg på, vakte debatt i England ved utgivelsen, og enkelte skal ha hatt problemer med å sitte i stolen gjennom hele filmen også. Det er ikke så rart.

Lavmælt

Historien sees fra 15-årige Toms (Freddie Cunliffe) ståsted. Familien har flyttet fra storbyen til landlige omgivelser i Devon. Far (Ray Winstone) pusler om mor (Tilda Swinton), som er høygravid. Tom og søsteren Jessie (Lara Belmont) prøver å finne seg til rette. Tilfeldigvis oppdager han farens misbruk av søsteren.

Det er Roths tilnærming til et vanskelig tema som gjør «The War Zone» spesiell. Her er ingen høylytte krangler, ingen far som full og gal brøyter seg inn på datterens soverom.

Vi ser en tilsynelatende lykkelig, velfungerende familie, der en kjærlig far koker te til sin strikkende kone. I observerende stil skildres et helt alminnelig familieliv, inntil Tom ser noe han ikke skulle sett.

Komplekst

Roth avdekker incestproblemet så komplekst som det er, følelsen av skam og skyld hos flere enn den misbrukte, hemmeligholdelsen, den manglende evnen og viljen til å se sannheten fra dem som burde.

Skuespillerstaben er utmerket, med en spesiell stjerne til Winstone, som har tidligere erfaring med sammensatte, problematiske mannsfigurer.

«The War Zone» gir innsikt. Den vil også gi enhver en tung klump i magen. Noen ganger skal ikke slikt unngås.

<B>STERKT: </B> Tim Roths debutfilm er en intens filmopplevelse.