DAGBLADET MENER: Fordi vi ikke har uendelig med ressurser å bruke, er vi nødt til å trekke linjen i sanden et sted. Og fordi vi er nødt til å prioritere, må vi velge det som gir flest gode leveår. <drop_initial></drop_initial>Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
DAGBLADET MENER: Fordi vi ikke har uendelig med ressurser å bruke, er vi nødt til å trekke linjen i sanden et sted. Og fordi vi er nødt til å prioritere, må vi velge det som gir flest gode leveår. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Kreftmedisin:

Vondt, men rettferdig

Hvis alternativet til å prioritere dyre kreftmedisiner gir flere gode leveår til andre, bør vi droppe dem.

Meninger

Helsevesenets beslutning om ikke å ta i bruk dyre kreftmedisiner er igjen oppe til debatt, aktualisert av en rekke artikler i Verdens Gang. Frontene er følelsesladde og steile.

På den ene siden står pasientene som ønsker seg den beste behandlingen tilgjengelig, koste hva det koste vil. Med seg på laget har de industri, fagmiljø og pasientforeninger. På den andre siden står helsevesenet med begrensede ressurser til disposisjon.

En av VG-sakene handler om Beslutningforum for nye behandlingers avgjørelse om å droppe Avastin, en behandling som skal redusere vekst av kreftceller og hindre spredning. Behandlingen hadde tidligere vært tilgjengelig for norske pasienter, skriver VG, men ble trukket høsten 2016 med begrunnelse i at den kostet for mye.

Konsekvensen ble at den kreftsyke VG intervjuet ikke fikk innvilget bruk av medisinen, til tross for både pasientens og overlegens ønske om å benytte seg av den.

Av alle politikkområder vi har, er det få med så mange gode tiltak å velge mellom som på helsefeltet. Det betyr at de som taper i prioriteringskampen nesten alltid vil ha en god sak. En nedprioritering vil derfor nesten alltid oppleves som et svik av folk i deres mest sårbare fase. Behandlingen VG skrev om på søndag ville kommet den aktuelle pasienten til gode.

Men selv om vi har et av verdens beste helsesystemer vil kampen om penger og prioritering forbli nådeløs. Fordi vi ikke har uendelig med ressurser å bruke, er vi nødt til å trekke linjen i sanden et sted. Og fordi vi er nødt til å prioritere, må vi velge det som gir flest gode leveår.

Det er nettopp derfor vi har et beslutningsforum. Prioriteringene må følge prinsippene. Vi støtter leder av forumet, Lars Vorland, som påpeker at pris må vektes mot nytte. Nytten i flere av kreftmedisinene NRK og VG har slått opp er kanskje ikke så mye større, sier han, men kostnadene blir mye høyere. Alternativ bruk av midlene vi bruker på dyre kreftmedisiner, vil gi flere gode leveår til andre.

Flere av pasientene påpeker at det er urettferdig at folk med en privat betalingsvilje og evne, kan velge vekk det offentlige, og få behandlingen ved private sykehus.

Alternativet - å la alle få alt på fellesskapets regning - er imidlertid verre. Det vil ikke bare fortrenge andre tjenester som i sum vil hjelpe flere, men det vil også presse opp prisene på dyre behandlinger, slik vi har sett eksempler på i Storbritannia de siste årene.

Ved ressursknapphet kommer vi ikke utenom prioriteringene. Her har Beslutningsforum valgt rett.