Vår tids forakt for kunnskap

Spør ikke hva du skal med diktanalyse, spør heller hva diktanalyse skal med deg.

Vår tids forakt for kunnskap
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

En radioreporter var ute på gaten og viste frem vinnerdesignet for sedlene vi skal utstyres med fra 2017, de av oss som fortsatt bruker kontanter. Temaet var Havet, og de nye lappene får bilder av bølger og båter og fyrtårn. En person på gata sa at «det er bedre med bilder av ting enn bilder av mennesker vi ikke kjenner igjen». Som er et legitimt standpunkt, men man savner en begrunnelse. Jeg skulle likt å vite hvorfor bilder av ting er bedre enn bilder av Peder Chr. Asbjørnsen, Kirsten Flagstad, Kristian Birkeland, Sigrid Undset og Edvard Munch. For all del, det er kurant at folk ikke vet hvem Kristian Birkeland er. Det rare er at man ikke vil vite det. Det interessante er at en slik holdning er akseptert og brer om seg.

Stadig oftere hører jeg manglende kunnskap forklares med «Jeg var ikke født da». Som tar bort noe av poenget med historie som fag, til og med noe av poenget med å skrive ting ned for ettertiden. Hvis vi bare skal vite om det som er skjedd i vår levetid, kommer Apollo 11s måneferd til å være glemt i 2059. Noen få utgamle mennesker kommer til å lalle om at det har vært folk der oppe, men ingen vil tro dem.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer