Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Forsvar:

Vrangforestillinger om Forsvaret

Forestillingen om at vi kan bygge ned Forsvaret i tøværsperioder, og bygge opp igjen når spenningen stiger, er grunnleggende falsk.

Må rustes opp: Forsvaret. Foto: Lars Magne Hovtun, FORSVARET / SCANPIX
HANDOUT
Må rustes opp: Forsvaret. Foto: Lars Magne Hovtun, FORSVARET / SCANPIX HANDOUT Vis mer
Meninger

Etter at de fleste europeiske NATO-land bygget ned sine militære forsvar etter den kalde krigen, rustes det nå opp igjen, og Norge er intet unntak. I likhet med de andre landene i NATO, har vi forpliktet oss til å øke forsvarsbudsjettene til de utgjør 2 prosent av BNP.

Spaltist

Jacob Børresen

er pensjonert flaggkommandør med en lang militær karriere bak seg i Sjøforsvaret. Han har vært militær sekretær for forsvarsministeren og ledet internasjonale NATO-operasjoner. Børresen skriver om forsvars- og sikkerhetspolitikk for Dagbladet.

Siste publiserte innlegg

Fra et rent militært synspunkt, gitt Norges geografiske beliggenhet og territoriets utstrekning, er det både ønskelig og nødvendig. I realiteten ligger behovet, objektivt sett, antakelig nærmere 3 prosent av BNP, der det lå under store deler av den kalde krigen.

Spørsmålet som må stilles er om en økning i forsvarsbudsjettet, om så bare til 2 prosent av BNP, vil være politisk mulig å opprettholde, også i perioder med lavspenning.

Både i gjeldende langtidsplan og i diverse avisinnlegg fra ledende politikere på begge sider av den politiske skillelinjen, er behovet for å styrke det norske forsvaret ensidig begrunnet ut fra den gjeldende sikkerhetspolitiske situasjon, med trusselen fra et mer selvhevdende Russland.

Det bekymrer meg. Russland vil før eller siden komme inn i varmen igjen, og da ligger det implisitt i denne tilnærmingen at i så fall kan forsvarsbudsjettene reduseres igjen. Det vil være en dødslinje for Forsvaret, som først og fremst er avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet i planleggingen.

ØSTERSJØEN: Tre miner fra andre verdenskrig som veier rundt 500 kg ble lokalisert og detonert. Video: Sjøforsvaret. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Norges forsvarsbehov springer ut av vårt naboskap med Russland og vår beliggenhet som kyststat til de ressursrike og militærstrategisk viktige nordlige havområder.

Vi kan ta for gitt at spenningen mellom stormaktsaktørene i nordområdene, USA, Russland og Kina, vil avta, for så å øke igjen, slik at Norge igjen vil få behov for den sikkerheten og handlefriheten som ligger i et troverdig militært forsvar.

Geografien er konstant. Vår beliggenhet i spenningsfeltet mellom stormaktene er slik sett en konstant faktor og betyr at Norges forsvarsbehov også er mer eller mindre konstant.

Forestillingen om at vi kan bygge ned Forsvaret i tøværsperioder, og bygge opp igjen når spenningen stiger, er grunnleggende falsk. Det er svært dyrt, og en garanti for at den dagen vi måtte trenge Forsvaret, så er det på ingen måte klart til innsats.

I forsvarsplanlegging er langsiktighet og forutsigbarhet viktigere enn budsjettnivå. Oppgaven, når neste langtidsplan skal utformes, er å definere et ambisjonsnivå for Forsvaret som er politisk bærekraftig også i perioder med lavspenning, og en forsvarsstruktur innenfor denne rammen som gir militær mening, i form av reaksjonsevne, tilstedeværelse, utholdenhet og kampkraft.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling