Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Skyhøye krav for medisinstudiet:

Vurder andre inntakskrav for medisinstudenter

Unge mennesker bruker for mye tid på å ta opp fag.

BØR REVURDERES: Karakterkravene til medisinstudiet er så høye at mange studenter bruker årevis på å ta opp fag. Det er en av grunnene til å vurdere alternative opptakskrav. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
BØR REVURDERES: Karakterkravene til medisinstudiet er så høye at mange studenter bruker årevis på å ta opp fag. Det er en av grunnene til å vurdere alternative opptakskrav. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Bare de flinkeste av de flinkeste får studere medisin i Norge. Da Samordna opptak la frem tallene for opptaket til høyere utdanning for høstsemesteret 2019, lå medisinstudiet ved fem studiesteder øverst på listen over de mest attraktive studieretningene, noe som igjen har ført til at håpefulle legespirer må ha en poengsum på 66,9 for å kunne komme inn, altså langt over seks i snitt.

Dette har igjen ført til bekymring for løpsk karaktergalopp, for at det er en for ensartet gruppe av akademiske stjerner som blir fremtidens leger, og for at unge mennesker bruker for mye tid og krefter på å ta opp fag for å komme inn på det forjettede studiet. Når en spesifikk studieretning er et ettertraktet knapphetsgode, kan det også bidra til at konkurranseinstinktet som sådan blir en viktigere motivasjon enn et spesielt ønske om å bli lege.

Alt dette er gode grunner for å vurdere andre inntakskriterier for medisinstudiet, og åpne for flere veier inn i et av samfunnets viktigste yrker. Utfordringen er å finne et godt alternativ. Hvis man setter en karaktergrense til et bestemt nivå og innfører loddtrekning for de som kvalifiserer, vil det virke demotiverende; det er urimelig å forlange at skoleelever skal jobbe hardt i årevis, for så å få drømmen om medisinstudier knust på grunn av uflaks. Hvis man innfører intervjurunder, kan det føre til at de ekstroverte og selvsikre, de som vet hvordan de skal selge seg selv, vil få en urettferdig fordel fremfor de mer tilbakeholdne.

Det er også et problem at mange andre mulige inntaksprosesser vil være mer ressurskrevende enn dagens metode. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo har selv signalisert at de ønsker seg en alternativ opptaksprosess, og har gjort forsøk med en opptaksprøve av den typen de bruker ved danske universiteter, der søkerne også må vise evne til å tenke etisk og kritisk.

Det er en mulighet at en andel av studieplassene holdes av til studenter som gjør det godt på slike prøver, eller som har relevant erfaring, for eksempel med å jobbe for Røde Kors eller ha gjort sanitetstjeneste i militæret- samtidig som de har karakterer fra videregående over et bestemt nivå. Det er også verd å tenke mer helhetlig, og bygge opp også andre viktige studieretninger og yrker som attraktive for unge folk med høye snitt.

All viraken kan gjøre at det fremstår som et nederlag å velge for eksempel lærerutdanningen for en som kunne kommet inn på statusstudier som medisin eller juss. Det er verken studentene eller samfunnet tjent med.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media