FORVIRRENDE PRAKSIS: Både danske og svenske myndigheter anerkjenner den ungarske psykologutdanningen etter EØS-regelverket, og gir lisens til ELTE-kandidater. Norge godkjenner på sin side den svenske og danske utdanningen, men ikke den ungarske, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
FORVIRRENDE PRAKSIS: Både danske og svenske myndigheter anerkjenner den ungarske psykologutdanningen etter EØS-regelverket, og gir lisens til ELTE-kandidater. Norge godkjenner på sin side den svenske og danske utdanningen, men ikke den ungarske, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Ungarn-psykologene:

Vurderingen framstår som uholdbar

Statens helsepersonellnemnd må be EFTA-domstolen om råd i ELTE-saken.

Meninger

I Dagbladet 2. februar kommenterer direktør og fagdirektør i Helseklage vedtakene i sakene om psykologene fra Eötvös Loránd University (ELTE). Like før jul stadfestet Statens helsepersonellnemnd Helsedirektoratets avslag på lisens i fire av sakene, med begrunnelsen at psykologene fra ELTE er utdannet til et annet yrke enn det norske psykologyrket og at yrkeskvalifikasjonsdirektivet ikke gjelder for ELTE-kandidatene.

Helse- og omsorgsdepartementet har 15. februar pålagt direktoratet å få på plass kompletterende tiltak av ett års varighet for ELTE-psykologene som hadde påbegynt masterstudiet ved praksisendringen i 2016. Instruksen innebærer at departementet forkaster direktoratets foreslåtte vurdering av at forskjellene er så store at det minst kreves 2,5 år med tilleggsutdanning, og har i så måte betydning for Helseklages vurdering av sakene.

Selv om det nå kan se ut til at saken får en løsning, fastholder norske myndigheter sin vurdering av at ELTE-psykologene ikke har noen rettigheter etter EØS-regelverket. Det er fremdeles 45 klagesaker som ikke er avgjort, og disse må Helseklage behandle på riktig grunnlag. Dessuten er det en rekke studenter som i dag studerer ved ELTE som ikke omfattes av de nye tiltakene.

Helseklage skriver at bakgrunnen for praksisendringen var ny informasjon fra ungarske myndigheter. I et innlegg i Dagens medisin 7. februar oppgis det at opplysningene fra Ungarn gjaldt «det faktiske innholdet i utdanningen».

Opplysningene norske myndigheter fikk våren 2016 gjaldt ikke innholdet i utdanningen, men at yrket ikke er regulert i Ungarn.

At et yrke ikke er regulert i henhold til direktivet, betyr imidlertid ikke at EØS-regelverket ikke gjelder. Psykologutdanningen ved ELTE er nemlig regulert etter direktivet og skal derfor anses som kompetansegrunnlag for å arbeide i andre EØS-stater. Da dette ble påpekt, endret Helsedirektoratet begrunnelse for å nekte ELTE-studenter lisens, nå til at de er utdannet til et annet yrke.

Dette til tross for at direktoratet så sent som i 2014 hadde innhentet en faglig vurdering fra Universitetet i Oslo som konkluderte med at utdannelsen i Ungarn uten tvil tar sikte på å utdanne kliniske psykologer som skal være forberedt til å kunne gå inn i ordinære psykologstillinger.

Konklusjonen om at ELTE-kandidatene er utdannet til et annet yrke enn klinisk psykolog og at direktivet og generelle EØS-rettslige prinsipper overhodet ikke får anvendelse, er etter vår oppfatning en alvorlig feilslutning.

Etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet skal det yrke søkeren ønsker å utøve anses som det samme yrke søkeren er kvalifisert for i utdanningslandet dersom de former for virksomhet yrket omfatter er sammenlignbare. En ELTE-psykolog er kvalifisert til å arbeide som klinisk psykolog i Ungarn. Det er ingen annen utdanning tilgjengelig i Ungarn for dette yrket. Arbeidsoppgavene er i hovedsak de samme som kliniske psykologer utfører i Norge eller andre land.

Utøvelsen av det kliniske psykologyrket er muligens noe strengere regulert i Ungarn enn i Norge, ved at vurderinger om diagnose og behandling skal kvalitetssikres av en psykologspesialist. Et lignende prinsipp er også nedfelt i psykisk helsevernloven § 1-4, men Helseklage har av ukjente grunner likevel kommet til at nyutdannede norske psykologer alene kan diagnostisere og konkludere om behandling. I Ungarn er det videre slik at alle psykologer i løpet av to år etter at de starter å arbeide, skal ta fatt på et 4-årig spesialiseringsløp.

Helseklage misforstår når de skriver at det kun er psykologspesialister som kan arbeide i det ungarske helsevesenet. I Ungarn blir man bare psykologspesialist etter først å ha arbeidet som psykolog og gjennomført spesialisering under veiledning av en psykologspesialist.

Helseklages faktumforståelse ville føre til en Catch 22-situasjon. Ingen psykolog ville noensinne kunne jobbe i det ungarske helsevesenet om jobben var avhengig av en spesialisttittel som man bare kan oppnå gjennom først å arbeide som klinisk psykolog.

At utøvelsen av yrket er annerledes regulert i Ungarn i den forstand at ferske psykologer arbeider under faglig veiledning og at deres vurderinger skal kvalitetssikres av en spesialist, betyr ikke at det dreier seg om et annet yrke.

Feilslutningen er alvorlig fordi den har avgjørende betydning for alle klagesakene. Det er nemlig slik at dersom direktivet kommer til anvendelse så vil studentene ha krav på lisens. Norge kan på sin side kreve de nødvendige kompenserende tiltak for å sikre at psykologer fra Ungarn har tilsvarende kompetansenivå som norske psykologer.

Både danske og svenske myndigheter anerkjenner den ungarske psykologutdanningen etter EØS-regelverket, og gir lisens til ELTE-kandidater. Norge godkjenner på sin side den svenske og danske utdanningen. EØS-regelverket skal harmonisere godkjennelseskravene og sikre fri bevegelighet over landegrensene, men her går det altså galt. Det er åpenbart helt forskjellige vurderinger som legges til grunn i Norge, Sverige og Danmark. Helseklage vet dessuten at ESA i lang tid har gransket saken og slett ikke har konkludert med at EØS-avtalen ikke gjelder.

Helseklages vurdering om at det er så store forskjeller mellom ELTE-utdanningen og norsk utdanning at de førstnevnte må anses utdannet til et annet yrke, fremstår i lys av dette og av departementets nye vurdering om at 12 måneders komplementerende tiltak vil være tilstrekkelig for å sikre at ELTE-studentene har samme kompetanse som norske psykologer og dermed kan få autorisasjon, som uholdbar.

Hva bør Helseklage gjøre i denne situasjonen?

Her bør nemnda benytte sin mulighet til å forelegge tolkningsspørsmålene om direktivet og EØS-regelverket for EFTA-domstolen. Denne muligheten har nemnda benyttet seg av tidligere.

Nemnda tar en betydelig og helt unødvendig risiko ved å basere disse 49 vedtakene på at EØS-reglene overhodet ikke gjelder med det resultat at en spesialisert, høyere universitetsgrad i nettopp klinisk psykologi overhodet ikke utgjør noe kompetansegrunnlag for profesjonsutøvelse i Norge.

En foreleggelse for EFTA-domstolen vil avklare denne avgjørende premissen for utfallet av sakene. Det vil også kunne bidra til at både ESA-klager og mulige søksmål blir stilt i bero inntil den nødvendige avklaringen foreligger. Bare da blir rettssikkerheten for ELTE-kandidatene ivaretatt.