Wallumrøds mesterverk

Moderne, klangrikt kammerverk i mesterklassen.

CD: Få, om noen tenker musikk slik som pianisten/komponisten Christian Wallumrød (35). På sine egne plater, fra ECM-debuten med trioinnspillingen «No Birch» (98) via kvartettene «The Sofienberg Variations» (03) og «A Year From Easter» (05), har han søkt seg mot et stadig mindre improvisasjonsbasert og stadig større klanglig uttrykk, og på den nye «The Zoo Is Far» (slippes mandag) er det som om alt faller på plass i en frapperende original kammersuite.

ENSEMBLET er som mye av repertoaret det samme som Wallumrød presenterte på sin glimrende Ultima-konsert i fjor høst, kort tid før CD-innspillingen i Sveits. Selv trakterer han piano, lekepiano og harmonium, mens Arve Henriksen og Per Oddvar Johansen er sterkt skapende medsammensvorne på hhv trompet og trommer/perkusjon/klokkespill. Strengestyrke med stort uttrykksmangfold tilføres av Gjermund Larsen (flatfele, hardingfele, bratsj); Tanja Orning (cello) og sveitsiske Giovanna Pessi (barokkharpe); ikke minst fyller de musikken med mørk intensitet og et perioderiktig barokkekko.

Å UTFORSKE enkle melodiforløp ved å gjenta dem i ulike drakter er en av Wallumrøds metoder. Her anvender han den på blant annet et salmetema han skrev for en kvensk oversettelse av «Mitt hjerte alltid vanker» og på noen takter fra salige Purcells «Fantazias». Andre melodier står for seg, atskilt (eller bundet sammen?) av korte «fragmenter» eller «frakoplinger», og som sum blir dette en både fascinerende og insisterende helhet. «The Zoo Is Far» ville vært utenkelig uten at barokkmusikk, moderne jazz, folkemusikk, improvisasjon, minimalisme og andre samtidsuttrykk var referanser i Wallumrøds univers, men like mye som deres tilstedeværelse, er det måten han og ensemblet har nyttiggjort seg dem på som gjør plata til et verk, for ikke å si mesterverk.

LISTEN! - Bendik Giske (saksofoner), Espen Berg (piano), Daniel Herskedal (tuba) - er en ung trio som CD-debuterer med eget materiale samt en høyst original tangoversjon av Sidney Bechets «Petite Fleur». Alle viser seg som solide musikanter, og Herskedal blåser seg med fynd og klem inn i en kort norsk jazztubatradisjon der Stein Erik Tafjord og Lars Andreas Haug tidligere har utvidet instrumentets uttrykk. Den serbiske trekkspilleren Jovan Pavlovic gjester med balkansk dødsforakt for streite taktarter, godt fulgt av trioen, mens trompeter Arve Henriksens gjestebidrag er mer langstrakte og klangmalende. «Listen!» er et sterkt, fast melodiforankret debutalbum, og nok en lovende stemme i det rikt klingende koret som utgjør ung norsk jazz.

DER den eminente pianisten Svein Olav Herstad leder trioen sin gjennom albumet «Inventio», virker han både friere, mer inspirert og full av autoritet enn på sin forrige utgivelse, «Suite for Sonny». Nok en gang er de fleste låtene hans egne, og med Magne Thormodsæter (kontrabass) og Håkon Mjåset Johansen (trommer) som hardtswingende støttespillere i uptempo («Lime Up», «Dance»), lydhøre, klanglige ledsagere i mediumtempo som «Never Let Me Go» og et stilleben som Prince\'s «Nothing Compares 2 U», blir dette en helstøpt utgivelse som tåler sammenlikning med det meste på pianotriohylla, avdelingen for tidløs modernisme.