Wam-film i egne fotspor

Svend Wam utforsker unge menns konfliktfylte liv i filmen «Desperate beskjentskaper»: - Ja vel? Likner det på noe jeg har gjort før? Det er da vel ikke noe jeg behøver å skamme meg over, sier regissøren.

To kamerater sitter i en skitten leilighet midt i Oslo, den ene har nettopp betrodd den andre at han er homofil, hvorpå denne sier «faen i helvete» og forsøker å vekke en tredje, som de nettopp har befridd fra et psykiatrisk sykehus, ved å blåse hasjrøyk ned i lungene på ham.

- Du er ikke redd for å gjenta deg selv?

- Alle kunstnere har sine tema. Jeg skildrer forholdet mellom mennesker. At karakterene i denne filmen likner på andre jeg har skildret før, er da ikke så merkelig, sier Wam.

- Men siden det nå er seint på 90-tallet; kunne de ikke heller ha tatt ecstasy i stedet for den evinnelige hasjrøyken?

- Om de bruker ecstasy eller hasj er da helt uviktig, men det er filmatisk bedre at de røyker enn at de bare svelger en pille, sier Dag Anders Rougseth.

Ikke noe nytt

Rougseth har skrevet manuset til filmen sammen med Wam, han er Wams regiassistent, har komponert filmmusikken - og er naturlig nok opptatt av at «Desperate bekjentskaper» ikke bare må settes i sammenheng med Wams tidligere filmer med Petter Vennerød.

- Så hva nytt har du nå tilført debatten om mannsrollen, da, Rougseth?

- Vel, mannsrollen er den rollen som er i forandring i dag; den er i oppløsning og i skyggen av kvinnerollen...

- Hva nytt...?

- Jeg vet ikke om det er nødvendig å si noe nytt. Vi setter søkelyset på hvordan det er å bli mann.

Og slik Wam og Rougseth ser det, betyr det «å bli mann» blant annet å måtte knulle ei hore så forhuden ramler av, og etterpå forholde seg til en forløsende følelse av lyst til å ta omkring andre menn, også menn som nettopp har erklært seg for homofile.

Tydelige

- Men må homser alltid ha den ryddigste leiligheten og de reneste klærne; er ikke dette stereotypier?

- Vi må da få lov til å være tydelige. Vi forsøker å gjøre klart hva vi mener, uten å trykke det inn med teskje, sier Rougseth.

«Desperate bekjentskaper» er laget på et skolissebudsjett, med mange spillefilmdebutanter foran og bak kamera.

- Nervøs?

- Ja, kravene til suksess er så enorme. Det er hardere å være filmskaper nå enn før, sier Wam.