WANDA HEGER: Den nylig avdøde kvinnen var en krigshelt. Her blir hun hedret av Norges Røde Kors. Foto: Lise Åserud / NTB
WANDA HEGER: Den nylig avdøde kvinnen var en krigshelt. Her blir hun hedret av Norges Røde Kors. Foto: Lise Åserud / NTBVis mer

Wanda Hegers fantastiske historie

Hver fredag sto hun foran porten med matpakker til de norske fangene i tyske leire.

Kommentar

Det er så mange ting vi aldri blir ferdig med, og «krigen» - den andre verdenskrig - er én av dem. Det blir stadig færre av oss som har voksenerfaring med krigen og den tyske okkupasjonen. Vi blir derfor avhengig av andres beretninger for å danne oss et bilde av hva den innebar både for de millioner som levde relativt normale liv de fem åra den varte, og for dem som med fare for sitt eget liv tok opp kampen mot overfallsmakten.

Derfor strømmer folk til kinoene for å se dramatiseringer av kjente motstandsfortellinger, som «Kongens Nei». Derfor får vi intense debatter om medaljer og andre hedersbevisninger til krigens helter. Derfor engasjerer fortsatt alt som har med Knut Hamsun å gjøre, både før, under og etter krigen.

Slik sett er det all grunn til å sette av en times tid i kveld til å se programmet om Wanda Heger. Hun gikk ut av tida for noen uker siden og ble omtalt i flere avisartikler. Men i kveld kan vi høre hennes egen beretning om en krigsinnsats som lenge var ukjent, men som hun fikk oppmerksomhet om med sin bok «Hver fredag foran porten», som kom ut første gang i 1984. Programmet bygger på et intervju som NRKs tidligere medarbeider Kjell Pihlstrøm gjorde i september i fjor.

I programmet forteller hun om sin oppvekst i et høyborgerlig og svært konservativt miljø på Bestum i Oslo. Faren, høyesterettsadvokat Johan B. Hjort var en kjent – alt for kjent, ifølge den 96 år gamle Wanda – offentlig person, som i 1933 ble en av Vidkun Quislings nærmeste medarbeidere, men som etter strid gikk ut av partiet i 1937. Han ble en sterk kritiker av okkupasjonsstyret og havnet i fengsel og deretter landsforvisning til Tyskland med hele familien.

Det var her, fra slottet Gross Kreutz utenfor Berlin, der familien bodde på tyske familiemedlemmers nåde, den unge studenten Wanda fra 1942 sto i spissen for en aktivitet som trolig reddet tusener av nordmenn i tyske konsentrasjonsleirer. Hun bidro med oppmuntrende matpakker til flere leirer, men den viktigste innsatsen var trolig at hun greide å kartlegge fangene slik at da den svenske Folke Bernadotte kom med De Hvite Bussene mot slutten av krigen, da alt var kaotisk, kunne han finne nordmennene raskt. Slik ble folk som Trygve Bratteli og Kristian Ottosen reddet fra den visse død.

Hennes aktivitet var i høyeste grad ulovlig, og hun ble arrestert flere ganger uten at de tyske myndighetene fattet mistanke om omfanget av hennes virksomhet. Hun hadde også et brev fra selveste Himmler som ved en anledning fikk henne ut av problemer.

Kvinners krigsinnsats er en underbelyst del av fortellingen om den norske motstanden mot nazistyret. Datteren av en av grunnleggerne av NS er en av krigens mer ukjente helter. I programmet kaster hun lys over denne innsatsen, som også inneholder en kjærlighetshistorie, og som er sterkt knyttet til en familieberetning med interessante norske og tyske røtter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook