BLE ANMELDT: Bernhard Ellefsen anmeldte Frode Gryttens novellesamling i Morgenbladet. Foto:  Jørn H Moen
 / Dagbladet
BLE ANMELDT: Bernhard Ellefsen anmeldte Frode Gryttens novellesamling i Morgenbladet. Foto:  Jørn H Moen / DagbladetVis mer

Debatt: Litteraturkritikk

Wandrup forveksler dumskap med ondskap

Halvblind av indignasjon overser han at reservasjonene mine har form av spørsmål, for dette er noe jeg virkelig er i tvil om.

Meninger

En god dose grettenhet er ikke nødvendigvis en last hos en litteraturkritiker, og i sin kommentar 24. september har Fredrik Wandrup øst rikelig over min anmeldelse i Morgenbladet av Frode Gryttens seineste novellesamling. Jeg var skeptisk til valget om å legge fortellerperspektivet så tett opptil menn som gjerne «skulle ha kjørt pikken opp i» den kvinnelige sjefen sin, og «pult ho i filler», og viste til at Dag Solstad en gang erklærte sin motvilje mot å skrive om mennesker som var dummere enn ham selv.

KRITIKER: Bernhard Ellefsen
KRITIKER: Bernhard Ellefsen Vis mer

Wandrup satte ordet «dum» i vrangstrupen, og hevdet at jeg med dette viste meg «prinsipielt negativ til en type skjønnlitteratur med dype røtter i moderne litteratur». Halvblind av indignasjon overser han at reservasjonene mine har form av spørsmål, for dette er noe jeg virkelig er i tvil om.

Ofte synes jeg romaner gir bort muligheten til refleksjon og nysgjerrighet hvis vi får følelsen av at forfatteren sitter med et overtak på de litterære personene sine, vet mer enn dem, vet bedre enn dem. Dette tror jeg var det Solstad også mente: Dumheten handler ikke om sosial status eller størrelse på bokhylla, men om en viss gåtefullhet og uforutsigbarhet. I møte med en tekst av Raymond Carver eller William Faulkner er forfatterne ofte dummere enn tampene og lømlene de skriver om, fordi tampene vet noe forfatteren ikke vet. I mine øyne forholder det seg motsatt i Gryttens nye noveller (i motsetning til de beste av hans tidligere).

Det fører til at Gryttens noveller langt på vei bekrefter forestillingene vi hadde om menn som er marginalisert av den globale økonomien og en mer liberal kultur – en betydelig svakhet når intensjonen etter alt å dømme er det motsatte. De fleste av Gryttens anmeldere, Wandrup inkludert, har vurdert novellene annerledes, men jeg tror ikke det skyldes at de har en «besynderlig kritiker-ideologi», slik han anklager meg for å ha.

Joyce var så smart at han umulig kunne finne opp enda smartere romanpersoner, påstår Wandrup triumferende, etter å ha forvekslet dumskap med ondskap ved også å gjøre moteksempel av Jonathan Littells grusomme hovedperson i «De velvillige».

At en så erfaren litteraturjournalist og -kritiker faktisk holder seg med ideen om at tankene og vurderingene man møter et verk med uten videre skal kunne gjøres universelle og brukes på alle andre verk er intet mindre enn forbløffende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.