Watt i knollen

FREDAGs journalist tar et oppgjør med de som synes strøm er det viktigste vi kan bry oss om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SORRY, greier ikke å mobilisere et gram av sympati for forfrosne gamlinger som står fram i OBOS-leiligheter innrullet i ulltepper med rød nesetipp, blanke øyne, en gul strømregning i høyrehånda og kuldedøden i forværelset.

Bryr meg ikke. Til det er jeg for empatisk. Når jeg ser verden under ett og skal fordele min medfølelse, så er kvoten tom før jeg får øye på den blåfrosne pensjonisten på Otta.

VI NORDMENN er et kynisk folkeslag. Vi er smålige, griske og egoistiske. Verden står på kanten av krig, sultkatastrofe og aids-epidemi, men hjemme på berget har vi viktigere saker å brenne for: Strømprisen har rundet 100 øre kilowatt-timen. På en skole jeg gikk på en gang, lærte jeg at det man gir oppmerksomhet vokser. Det synes jeg var en fin ting å si. Nå er det mest trist. For etter å ha nådd midten på årets andre måned, er det strømprisen som vekker det nasjonale engasjementet.

Vi sender leserinnlegg til lokal- og riksavisene.

Vi poster hatbrev til energiministeren.

Vi starter foreninger for lavere strømpriser.

Vi tipser media om bestefars kalde leilighet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer