wax on, wax off

Beezewax fra Moss har flere fans i Singapore enn i Norge.

HER OM DAGEN FIKK Stian Olsen, trommeslager i Beezewax, epost fra en ung mann i Indonesia.

-  Han spurte om jeg kunne sende ham en kassett med musikken vår. Han var stor fan av oss, skrev han, og nå ville han gjøre oss berømte i hele Indonesia. Da begynte jeg nesten å lure. Vi har fått mange rare henvendelser, men hittil er det ingen som har bedt om en kassett.

BEEZEWAX ER BANDET som ingen i Norge har hørt om, men som har eget coverband i Margate i England. Vokalist Kenneth Ishak blir invitert til å spille på Singapores største musikkfestival. I Japan bryter tenåringsjenter ut i gråt når de møter ham i egen person. Det skjedde neppe med Trine Rein.

-  Vi har hele tiden vært ganske klare på at det går an å få musikk ut i verden, sier Stian Olsen. Siden 1997 har de vært signert til en rekke små, utenlandske plateselskap. Deres to første album finnes ikke for salg i Norge, men det har ikke hindret dem i å turnere fire av fem verdensdeler og få Ken Stringfellow - tidligere medlem av The Posies og Big Star, nå backingmusiker for R.E.M - til å kore på deres nye, Bent Sæther-produserte album «Who To Salute».

Artikkelen fortsetter under annonsen

TRE FJERDEDELER av Beezewax kommer fra Øreåsen, det noe belastede blokkområdet i Moss som Lars Ramslie skriver om i «Destroyer». Stian Olsen (26) ble en gang truet med bank av Ramslie, men har ellers bare positive minner fra oppveksten som ivrig skater. Og det var sånn han, malaysiskættede Kenneth Ishak (26) og bassist Jan Erik Hoel (25) oppdaget musikk, gjennom lydsporene på kornete skatefilmer. Så de startet Beezewax opp som et aggressivt punk/emo-band, for siden å bevege seg over i avdelingen for velprodusert, melankolsk pop med innslag av fuzzgitar, lett feminin vokal og turnéanekdoter om pollenallergi i japanske parker.

-  Jeg tror grunnen til at vi har fortsatt å holde på med dette, er at vi har opplevd å virkelig bety noe for mange mennesker. Selv om de bor spredt, sier Kenneth Ishak, som spilte på årets Bylarm og har to soloalbum bak seg.

-  Jeg tror grunnen er at vi aldri slutter å ha felles barndomsopplevelser å snakke om på turné. Jeg tror det er så enkelt, mener Stian Olsen.

BEEZEWAX TILHØRER den generasjonen i norsk musikkliv som vokste opp med innlagt kabel-tv og morgensendinger på britiske Sky Channel, noe man ikke kan høre på musikken, men likevel ikke kommer utenom, her de sitter i sitt smakfullt innredete øvingslokale i Torggata i Oslo. Kenneth Ishak, som kalte opp sitt første soloalbum etter TV3-serien «Northern Exposure», forteller uoppfordret at han to ganger fikk tegningene sine vist fram i «DJ Kat Show» på Sky. Nylig kjøpte han sesong 2 og 3 av «A-Team», serien om de jagede Vietnam-veteranene, på dvd. Sesong 1 var midlertidig utsolgt.

-  Vi har snakket om å skaffe oss en turnébil som den de har i «A-Team»: En svart, skuddsikker van som man bare kan hoppe inn og ut av, sier Stian Olsen.

Beezewax har med andre ord ambisjoner om å turnere mer i år enn noensinne. De var blant de første kunngjorte bandene på årets Quart-program, de skal til Australia, et kontinent de aldri har besøkt før, og i går sa Stian Olsen opp barnehagejobben sin, selv om det er givende å jobbe med unger, det er ikke det.

-  Noen har den oppfatningen at det er enkelte land hvor publikum er mer ukritisk og bare digger alt de blir tilbudt. Det er ikke min erfaring. Jeg har møtt asiatiske ungdommer som har mye mer imponerende musikkunnskap enn meg selv. Vi har truffet mennesker vi har noe felles med overalt, sier Kenneth Ishak.

-  Til og med i Tyskland. Der viser jo RTL fortsatt «A-Team».

«Who To Salute» (Warner) er ute 14. mars. Dagen etter spiller Beezewax på Blå.

MOSS WANTED: I ti år har (f. v.) Kenneth Ishak, Jan-Erik Hoel og Stian Olsen utgjort mossebandet Beezewax. Gitarist Christian Spro (foran) kom til underveis.