Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Wayne Hancock

Hardcore retorcountry låter ikke stort bedre enn dette i 2001.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det blir ikke stort mer country enn det Wayne «The Train» Hancock serverer på sin fjerde cd, «A-Town Blues». Austin-artisten debuterte med den glimrende «Thunderstorms And Neon Signs» i 1995, og det er en imponerende konsekvens i materialet hans. En av årsakene er nok at steelgitarfantomet m.m. Lloyd Maines har produsert alle fire platene.

Og som vanlig sverger gitaristen og vokalisten til den eldste formen for countrymusikk, arven etter Hank Williams, Jimmie Rodgers og Bob Wills; en blanding av honky tonk og western swing, med raus bruk av ståbass og steelgitar - instrumentet med den klagende lyden man enten elsker eller hater. Tekstene er enkle og upretensiøse; betraktninger om livet og om å være på en reise som aldri ender. Stilen er avslappet og uformell, og albumet er da også spilt inn på 20 timer. Det gir en livefølelse, uten at det går ut over kvaliteten. Disse musikerne spiller stort sett hver kveld på klubb og kan framføre materialet i søvne, likevel låter det herlig friskt og inspirert.

Hele Norges coronakart