Welhaven, Johan Sebastian

Professor Asbjørn Aarnes besvarer spørsmålene om Welhaven.

Slik ble Johan Sebastian Welhaven forfatter:

- Tre veier førte Welhaven til diktningen: indignasjon (møtet med Wergeland, diktet «Til Henrik Wergeland», hans første offentliggjorte dikt), begeistring (møtet med Paris i 1836, se hans Pariser-dikt) og sorg (Ida Kjerulfs død, denne følelse inspirerte ham til diktet «Den Salige»)Welhavens poetiske talent gav seg fortrinnsvis uttrykk i vemoden, det sørgende tilbakeblikk, erindringsfantasi. I «Den Salige» trer han ut av erindringen og inn i et nunærvær, som er sjelden i hans poesi. «Og paa Ny din Salighed er over/mine Drømme som et Lysets Bad».

Welhavens beste leseropplevelser:

- Det må ha vært Petter Dass' dikt. Hans studie over Dass er original både teoretisk og tidsmessig, her formulerer han kravet om diktningens nærhet til livserfaringen og frihet i forhold til emne og form. Like original er hans lille studie over Claus Frimann, hvor han priser friskheten i uttrykket og virkelighetsgehalten, som skiller ham fra «Tidens lærde Rimerier».

Welhavens litterære forbilder:

- Han fant son poetiske forløsning i den tysk-danske romantiske lyrikk. «Romantikkens varige Erobring» var for Welhaven at man dikter best om det man kjenner best. Kravet om selvsyn, selverfaring ble basis i hans poetikk. Men han kan neppe kalles romantiker, dertil la han for stor vekt på formtukt, selvkontroll, selvbeherskelse. En klassisk lutret romantiker ville være en tilnærmet dekkende karakteristikk.

Slik jobbet Welhaven:

- Det virker som han arbeidet i rykk og napp og likte å skifte beskjeftigelse. Var han doven? Lot han seg lett distrahere av «Døgnets Vind?» De fleste av hans dikt er i den kortere genre. Man må anta at han la stort arbeide i utarbeidelsen av filosofi-forelesningne, ikke minst innsamlingen av stoffet. Når man leser hans «Metaphysik i 100 paragrafer», en tekst som han dikterte til studentene, forstår man at han hadde studert tidens kompendier.

Og ellers...

- Den minst kjente side ved Welhaven er nok at han i 26 år foreleste i filosofi ved Universitetet, fra 1840 til 1866, først som lektor, fra 1846 som professor. Det ble fra visse hold hevdet at han var inkompetent til stillingen, til det svarte Claus Winter Hjelm: «Skjønt Herr W. først i den senere Tid har lagt fortinlig Vind paa de philosophiske Discipliner har det dog alltid forekommet meg, at hans Aandsretning var phliosophisk i Ordets bedste Betydning». Welhaven skal ha vært den første til å bruke ordet existentiel, fra ham skal Kierkegaard ha overtatt det.