Wenche Andersen

I mylderet av tv-kokker trer Wenche fram som en smilende mamma som gir morgentrøtte nordmenn en myk start på dagen i TV2s «God morgen, Norge!». Hun liker derimot ikke å bli stemplet som bare en koselig husmor. Med full kontroll over det meste, lever livsnyteren etter mottoet «ja takk, begge deler».

- Skal jeg steke vafler? Dere må jo ha mat mens vi prater! Wenche Andersen har knapt ryddet vekk en Janssons fristelse fra dagens opptak før vaffeljern og stearinlys settes på bordet. Urteduftene er ennå framtredende i det lille trehuset i Sandvika der opptakene til «Wenches kjøkken» foregår. Her har kokka og kostholdsøkonomen laget i overkant av 800 matretter siden «God morgen, Norge!» startet opp for fire år siden.

- Jeg blir ikke sulten etter å ha stått i matosen i studio. Men jeg tar det igjen seinere, det ser du jo på meg, jeg er jo ikke akkurat underernært, klukker kokka.

HUN HAR GÅTT MATVEIEN

fra A til Å med glede, med Telemarks mattradisjon i årene. Som barn ventet hun utålmodig på neste måltid før det første var fortært, og tegnet blomsterkranser rundt oppskriftene i heimkunnskapsboka. Utdannet som kostholdsøkonom og kokk har hun vært kjøkkensjef på forskjellige sykehus, husmor på et hjem for enslige mødre, matskribent i Kvinner og Klær og Mat og Drikke, jobbet i Opplysningskontoret for kjøtt og nå sist som tv-kokk. Wenches arbeid med mat har også gitt henne en pris for å fremme god norsk mattradisjon. Hennes oppfatning av og interesse for mat er uløselig knyttet til omsorg, noe alle som er i nærheten av Wenche har fått merke. De fleste kollegene har gått opp et par kilo som resultat av hennes raushet over grytene.

- Å LAGE MAT

er en ypperlig måte å vise omsorg på. Der andre kjøper blomster, lager jeg mat. Det å sitte sammen rundt bordet mens man spiser, er utrolig viktig for en familie. Vi har fått en myte om at vi har for dårlig tid til å lage middag og til å være sammen. Det er bare tull, vi har tid til det vi vil. Hvem er det som har bestemt at vi skal spise middag klokka fire hver dag? La oss heller følge middelhavslandenes eksempel og flytte middagene til kvelden slik at hele familien blir samlet. De unge i dag har altfor liten voksenkontakt.

Wenche vet hva hun snakker om, for som natteravn har hun sett behovet unge har for å snakke med voksne. Et omsorgsyrke ville vært et klart andrevalg hvis maten måtte legges til side.

- Jeg er veldig opptatt av ord og å søke kontakt med andre mennesker. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe på hotell eller en turisthytte på fjellet. Men jeg måtte nok ha eid dem, så jeg kunne gjort det jeg ville, sier Wenche og ler.

Hun legger ikke skjul på at hun har sterke meninger og at hun vil ha ting gjort som hun vil når hun vil. Hun kan være hissig til tusen hvis noen motarbeider henne.

- Jeg er ganske streng, og setter like høye krav til andre som til meg selv, og det kan nok være litt plagsomt til tider. Jeg er stort sett veldig blid, men når jeg en sjelden gang er sur, så er det heller ingen som er i tvil, ha, ha, ha.

- BEGYNNER DERE Å BLI SULTNE SNART?

Vaffeljernet håndteres effektivt og uten at stemmebåndet distraheres. Wenche rusler fram og tilbake til kjøkkenet mens hun prater, ler, gestikulerer og steker vafler. Forteller om hvordan hennes tilnavn «fløteskvetten» er en smule overdrevet, selv om hun ikke akkurat deltar i det hun kaller fetthysteriet, og løper gjerne rundt på kjøkkenet etter sending på jakt etter sjokolade. Forteller om hvor redd hun har vært for å bli stemplet som en koselig husmortype som ikke kan annet enn å lage svært enkle retter.

- Jeg har vært bekymret for at fageksperten Wenche skal forsvinne, og at folk skal tro at jeg ikke kan lage noe annet enn fiskeboller i hvit saus. Men jeg har jo blitt så voksen nå at jeg innser at så lenge jeg vet selv hva jeg kan, så skal jeg ikke bry meg om hva andre tenker.

Hun vil ikke engang prøve å sammenlikne seg med Ingrid Espelid Hovig.

- Ingen kan ta hennes plass eller konkurrere med henne. Hun er en ener og var først ute.

Enkelhet, smak og forståelighet er for Wenche viktigere når hun lager mat på tv enn å lage et gourmetglansbilde. Hun mener det verste en kokk kan gjøre er å ikke ha respekt for maten, noe sønnen Anders har fått inkorporert. I en alder av 12 år er han allerede en kløpper til å bake og lage mat, men med mor som kokk blir ferdigmat ekstra spennende.

- Min sønns største drøm er å få pizza levert på døra, noe jeg foreløpig har sagt nei til. Men jeg har lovet ham at en gang skal vi faktisk bestille pizza.

- NÅ MÅ DERE BARE FORSYNE DERE,

spis vafler! Vaffelplatene er akkurat passe sprø, og bringebærsyltetøy, brunost og den noe uvanlige varianten gulost står til disposisjon. Mens vi gomler i vei, nøyer Wenche seg med et lite vaffelhjerte. Wenche som for øvrig har svært vanskelig for å si nei, noe som fører til at hun stiller opp på det meste for venner og familie. Hun blir mer lei av sin egen stemme enn av maten hun lager hver dag foran kameraene.

- Noen ganger er jeg allergisk for lyd, selv om jeg skravler mye selv. Jeg liker å rusle rundt etter sending bare for å tenke. Jeg kan være fryktelig lat noen ganger, da tenker jeg på meg selv. Da pakker jeg sekken full av bøker, tar med litt god vin, og drar til hytta i Telemark. Det er fristedet mitt, der finner jeg roen.

Tv-kokka kaller seg en livsnyter, og det til fulle, som synes det er fryktelig å måtte velge mellom to goder, og sier derfor «ja takk, begge deler» i stedet.

- Jeg tar livet fatt med begge hender, smiler Wenche.