Wera ser dobbelt

Wera Sæther har reist i India i 20 år, og skrevet en rekke reportasjebøker. Nå har hun skrevet en god bok om reisen i seg selv.

«Europa er ikke verdens navle. Den som har hørt indiske ragaer i timesvis, vet dette. Heller ikke India er verdens navle. Men det er et gammelt sted, der mangfold og ustyrlighet langt fra er rensket vekk. Alle tider og erfaringsuttrykk fins fremdeles, tross prestevelde og pågående markedsliberalisme,» skriver Wera Sæther i sin nye bok.

Wera Sæther fikk nettopp Ossietzky-prisen på bakgrunn av sin innsats for å gi forfulgte og utbyttede en stemme, fra Romania til Rwanda. Blant annet gjennom flere reportasjebøker har denne meget gode forfatteren og skribenten skildret menneskers erfaringer i kriseutsatte områder og situasjoner med en sjelden respekt og empati.

Hennes arbeid som reporter er båret oppe av stort kunnskapstilfang og engasjement. Wera Sæther er nok mest kjent i Norge som romanforfatter og reporter, men har også skrevet andre fagbøker, barnebøker og utgitt diktsamlinger. Nå gir hun ut essay, nærmere bestemt essay fra og om India.

Fantasi og overlevelse

I 20 år har Wera Sæther reist i India. I boka «Adresse i vinden» skriver hun: «Mitt India. Jeg vil antagelig aldri kunne si: mitt Norge. Men jeg, som ikke kjenner India, sier: mitt India.» Hun skriver om å elske det man ikke forstår, i dette tilfellet det myldrende, tilsynelatende kaotiske subkontinentet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hovedessayene i «Adresse i vinden» er brutt opp av fragmenter fra 1991 til 1998. Disse fragmentene utgjør en slags reisens poetikk, de stiller spørsmål om hva det å reise innebærer, om reisens grunnleggende erfaringer, om utenforskap og om innenforskap, om stillhet og også moral.

Finnes det en reisens moral som er så å si innebygd i den konkrete erfaringen? Slik forestiller jeg meg at et av denne bokas underliggende spørsmål ser ut. I et av fragmentene fra 1991 skriver hun:

«Det verste med enhver reise er transportene. Men transportene fra sted til sted, det er da selve reisen? Reisen er å være i det fremmede og bevege seg der. Transportene er overflaten. Jeg frykter overflatene. Det er det man tror fungerer. Jeg tror ikke transportene fungerer. Og tenker samtidig at all transport, det er transport til døden.»

Wera Sæther skriver om steders, myters, ja, overhodet forståelsesrammers betydning for menneskers identitet og overlevelse. Om hun er i Calcutta som gjest i Sonagachi-prosjektet, et informasjonsprosjekt for prostituerte, om hun besøker et buddhistisk tempel, er sammen med utarmede stammefolk i skogene eller i ørkenen, alltid det samme: Med hvilken fantasi og kjærlighet eksisterer og lever mennesker under de vanskeligste forhold? Og finnes det en nedre grense for når denne fantasien ikke lenger kan tas i bruk, fordi hungeren er for stor?

Det finnes en klar undertekst i boka som skriver seg fra frigjøringsteologen Paolo Freires pedagogiske prosjekt. I korthet går hans analyse ut på at den undertrykte har tatt til seg utbytterens verdisystem, og frigjøring dreier seg om å skape seg et eget verdigrunnlag på bakgrunn av egne konkrete erfaringer. I denne prosessen inngår også som mulighet at overgriperen fris fra sine lenker som bundet til å undertrykke. Det er dette dobbeltblikket Wera Sæther anvender når hun reiser; det er ikke proklamatorisk, men insisterende og autoritativt.

Krast kritisk

Og i hennes store, for ikke å si globale perspektiv, er det ikke sulten og krigen som er den første skurken, det er de multinasjonale selskapenes kyniske utnytting av de fattiges land, skoger og arbeidskraft. På den andre siden finnes vi, ofte rike, men enkelte av oss er også blant de «defekte forbrukerne», slik Zygmunt Bauman karakteriserer dem som faller utenfor økonomismens rammer. Wera Sæther skriver:

«Hvem er det som kommer til orde i det offentlige rommet? Det er gamb-lerne. Det er mulig de ikke har besluttet at de fattige skal dø. Men de spiller uten blygsel et spill om de fattiges forsvinning.»

«Adresse i vinden» er en krast kritisk bok, men også en bok full av følelser og beskrivelser av samhandling og oppfinnsomhet. Det er en bok om å erfare reisen, og den beskriver reisers innhold via et vell av inntrykk og refleksjon.

Bedre blir det ikke.