Wham!, hva, hvor?

George Michael har hatt helt andre ting å holde på med de siste fem åra enn å gi ut musikk. Nå er han på gang igjen uten at verden behøver å gå ut av sitt relativt gode skinn.

CD-smakebiten «Jesus to a Child» er steril og bakpå balladepop i verste klisjeland.

Herr Michael, eller Michæl som det står på coveret av denne CD-singelen, har ikke blitt mindre selvopptatt etter diverse Sony-rettssaker. Han vil fortsatt ha totalkontroll og «Jesus to a Child» er skrevet, arrangert og produsert av den tidligere ene halvdelen av suksessduoen Wham!.

Nå vil han prøve å finne tilbake til det megasvære publikummet igjen.

Men, hvis denne singelen er representativ for resten av det vi har i albumvente, ja da tror jeg den kyniske og stadig vekk hurtigere poptida, har rast ifra George. Pt. korthåra og mørk.

Balladen om Jesus og barnet lusker av sted dandert med en litt treig mekanisk tromme og i bakgrunnen visker diverse strykere. George Michaels stemme derimot er akkurat så intakt som den alltid har vært, ganske såpeglatt og uspennende i denne tapningen.

Michael var et utpreget produkt av 80-åras glatte samfunnslag, og han smidde mens champagneflasker (Bollinger) var like dagligdagse som melk (fra kua). Siden sist har en helt ny popgenerasjon overtatt, i rekordfart, det som er inne der hvor unge folk møtes til dance på houset. George har derfor et stort problem. De under 14 gidder ikke å høre på dette ettersom de nesten lager bedre musikk på sin egen hjemmecomputer. De over 14 er på vei i seng når denne typen musikk spilles på Nitimen.

PS: Husk, dette er bare en singel, men som regel sendes ikke det dårligste kuttet ut for å skape blest om hovedalbumet. Derfor, sorry, Michael, det virker ikke som om du helt veit wham!, hva, hvor du er ...