Whiplash

Hvis låtene var i samsvar med det ambisiøse arrangementet, ville «Whiplash» virkelig vært noe.

På deler av det nye albumet forsøker manchesterbandet å gjøre soundet mer sofistikert: pop med U2-dreining (og én Leonard Cohen-lik). Ved nærmere ettersyn viser det seg at Brian Eno er med på produksjonen, og derav det mer popobskure innholdet. Prisverdig nok, men det er ikke tilstrekkelig integrert og skikkelig gjennomført - og dessuten er melodiene ikke gode nok.