Wibutee

Heseblesende fusion og rolig postrock side ved side.

CD: Tredje runde for dette stjernelaget av norske elektro-/improjazzere, nå med Rune «Sternklang» Brøndbo som fullverdig fjerdemedlem og givende gjestespill fra pianohelt Håvard Wiik, impro-prinsessen Hild Sofie Tafjord og steelgitaristen Bjørn Charles Dreyer.

Etter eget utsagn tar de nå steget ut av nujazzen, et begrep som per definisjon bør skifte innhold like ofte som Håkon Kornstad bytter underbukser. «Playmachine» er slik sett så nyvasket som den bør være, med befriende få spor av nittitallstriphop, og bør snarere legges i hylla for moderne fusion. De raskeste låtene er uanstrengt aggressive, men iblant for heseblesende for sitt eget beste. Da klaffer det bedre i de rolige partiene: «1-800-Skauen» kunne sneket seg med på en av Tortoises to siste utgivelser, «Country Practice» høres ut som et cut up , saksofonisert Sigur Rós, og den trekkspillsmaksatte dubsaken «Gitlat» er platas dunkle høydepunkt. Eksempler på at du ikke nødvendigvis trenger abonnement på The Wire for å henge med i svingene.