Wiese og de kloke

En bumerang kommer alltid tilbake. Og hver fredag er Claus Wiese tilbake på skjermen med programmet «Bumerang».

I går kveld var det ganske underholdende. Dels fordi Harald Eia bidro med sin bisarre humor, og dels fordi det var litt artig å se Dagbladets kulturredaktør Eva Bratholm bli fullstendig danket ut av Sportsrevyens Karen-Marie Ellefsen og den tidligere landslagskeeperen Erik Thorstvedt. Og det var altså ikke en spørrekonkurranse om fotball.

For voksne

Claus Wiese er sjarmerende og proff som programleder. Han går trolig hjem i de fleste aldersgrupper, men denne spørreleken er nok helst for oss godt over 40 som kan huske et og annet fra 1960-åra. Dessuten for folk som liker spørrekonkurranser og er opptatt av hva som skjedde den gang da. Jeg er ikke sikker på at begivenheter fra vår nære historie er like spennende for den oppvoksende slekt.

De utgavene av «Bumerang» jeg har sett har vært så like at det hele har minnet mer om en gjenganger enn en bumerang. Programmet er for langt og filmklippene er for lange, og når det går for lang tid fra spørsmål til svar, forsvinner ofte den lille spenningen. Men programmet er greit nok, og ganske billig underholdning når premiene er gamle vinylplater.

Forfallet

Det er verre stilt med «Norge rundt». Programposten som i år etter år var en av NRKs suksesser og seermagneter, er i ferd med å dø av sin egen suksess. Fordi interessante nyheter fra hverdagslivet er blitt overtatt av andre programmer, som «Norge i dag». TV2 har «Norge på kryss og tvers», og «Norge rundt» er blitt sittende igjen med barna og raritetene. Som ikke er så veldig rare lenger.

Forfallet har skjedd over tid. Trolig fordi medarbeiderne på NRKs distriktskontorer heller vil lage innslag for andre programmer, men kanskje også fordi «Norge rundt» ikke har klart å fornye seg. Det har kanskje skjedd umerkelig, men terskelen for hva som kommer på skjermen er senket ganske betydelig, og i går kveld var det ganske enkelt en kjedelig halvtime med barn og andre barnslige innfall. Sjarmerende og pene barn er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å komme på tv i beste sendetid en fredag kveld.

Det hjelper ikke å skifte programleder med faste mellomrom. «Norge rundt» trenger en sil der de kan sile bort intetsigende innslag. Da hadde det neppe blitt program i går kveld, men det hadde bare de medvirkende savnet.