Wig Wam

Moro, men heller ikke mer.

CD: Wig Wam er glampudlene som leverte det eneste severdige innslaget i det årlige sirkuset/freakshowet Melodi Grand Prix.

Nå er skiva her, og ikke overraskende er den lettparodisk på alt fluffy og heavy fra sytti- og åttitallet.

Og gutta drar på: Kvartetten ser ut som den tyske teknoversjonen av Spinal Tap, og det føles tvangsmorsomt at albumtittelen tar en vri på Iron Maidens klassiker «The Number Of The Beast».

Musikalsk ligger Wig Wam nok nærmere Bon Jovi enn nevnte metalhelter, men det er liten tvil om at bandet har vært på et par allsangvorspiel gjennom åra. Her er umiddelbare riff, licks, ballader, episke refrenger og massevis av gitarer, og Glam er den fødte heavyvokalisten. Hørte jeg The Darkness? Vel, Wig Wam kan sikkert surfe på samme bølge, og det er helt greit. Her er det mye moro på lager, men du ler deg ikke akkurat i hjel.