Ukjent opphav: Wikipedias grunntanke er demokratisk, men i realiteten redigeres det av en minoritet vi stort sett ikke vet hvem er, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix
Ukjent opphav: Wikipedias grunntanke er demokratisk, men i realiteten redigeres det av en minoritet vi stort sett ikke vet hvem er, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Wikipedias demokratiske problem

Én prosent av Wikipediabrukerne er ansvarlig for nesten åtte av ti endringer.

Wikipedias grunntanke er å være et åpent og demokratisk prosjekt hvor alle lager leksikon for alle. Enhver skal kunne delta, uten identifisering eller registrering. At hver enkelt kan gjøre sin stemme hørt har klart en attraksjon i motsetning til en mer teknokratisk innfallsvinkel hvor utvalgte fagmennesker beslutter hva som er riktig og galt, som i tradisjonelle leksika.

Den nye nettutgaven til Store norske leksikon ble lansert den 21. mars i år. Til forskjell fra Wikipedia skal artiklene der vedlikeholdes av fagfolk under redaksjonelt ansvar, mens identifiserte brukere skal kunne kommentere og foreslå endringer. Dette skjer under full åpenhet - man skal vite hvem som har skrevet, og hvem som er ansvarlig for de ulike artiklene.

Dagbladets journalist Jan Omdahl skriver den 23/3: «Det er ingen selvfølge at et oppslagsverk med artikler signert akademikere og fageksperter blir bedre enn summen av delt kunnskap og kollektiv korrigering i det brukerskapte Wikipedia.»

Omdahl baserer seg i artikkelen på at Wikipedia faktisk fungerer slik visjonen er, nemlig at det finnes en reell «kollektiv korrigering» som utføres av likeverdige brukere. Hva skjer dersom dette ikke er tilfelle? Hvordan fungerer det demokratiske prinsipp dersom et fåtall dominerer, gjerne uten åpenhet? Hvordan vet vi da at de er representative, objektive og uten egen agenda, spesielt på tema som politisk eller på annen måte er kontroversielle?

Statistikk fra engelsk Wikipedia viser at det blir stadig færre aktive brukere, med en reduksjon på mellom fem og ti prosent hvert år. Antall brukere som gjorde mer enn fem redigeringer i januar 2012 er mer enn tretti prosent lavere enn tilsvarende måned i 2007. Men dette gjelder ikke alle kategorier - antall brukere som utfører mer enn ett tusen endringer pr. måned har i samme periode gått opp med ti prosent. En får altså en vridning hvor svært aktive brukere får stadig mer makt.

Totalt står rundt fire millioner brukere og roboter registrert med ti redigeringer eller mer, og har utført nesten to hundre millioner endringer siden oppstarten i 2001 av den engelske versjonen av Wikipedia. Imidlertid er én prosent ansvarlig for nesten åtte av ti endringer. Denne prosenten har i snitt utført oppunder tre tusen redigeringer hver, mens samme tall for de resterende nittini prosent er ti. I underkant av to promille av de aktive brukerne kan sies å være hyperaktive, og er ansvarlige for halvparten av alle artikkelendringer. Når vi leser en artikkel på Wikipedia vil det altså annenhver gang være denne eksklusive minoriteten som bokstavelig talt har fått det siste ordet. På norsk Wikipedia er forholdene tilsvarende, men med enda større forskjell mellom de to kategoriene.

Så hvem er da disse to promillene hyperaktive? Er de representative for kollektivet?

Det har lenge vært kjent at nesten ni av ti brukere er (unge) menn. Det finnes ikke tall som viser fordeling i forhold til bruksmønster, men hovedinntrykket er at overrepresentasjonen øker blant de mest aktive. Tilveksten synker raskt, og med tjue prosent færre nykommere i januar 2012 enn tilsvarende måned året før.

En mannsdominert elite definerer altså brorparten av begrepene vi tilegner oss når vi slår opp i Wikipedia. Vi er prisgitt at noen blant denne eliten sørger for å opprettholde en viss objektivitet og balanse og ikke er preget av mennesker med egen agenda, men kan vi uten videre regne med det?

Etter å ha undersøkt et konkret tilfelle av manipulasjon fra ytterliggående høyre, som beskrevet i to kronikker i henholdsvis Klassekampen og Dagbladet, fant jeg mange eksempler på at man bør være forsiktig med å tro for uforbeholdent på «kollektiv korrigering».

Dersom vi i dag leser om Norwegian Defence League på engelsk Wikipedia står to mannlige brukere for nær åtti prosent av redigeringene. Disse to tilhører begge de to promillene mest aktive og har også fått myndighet til å kunne merke sine innlegg som allerede patruljert, noe som gjør at artiklene ikke blir gjennomgått og etterprøvd på vanlig måte. En vilkårlig bidragsyter stiller svakt dersom vedkommende kommer i opposisjon i et ønske om å balansere beskrivelsen.

En av de to er F, etter alt å dømme en norsk (mannlig) student med totalt seks tusen redigeringer på engelsk Wikipedia. Han er helt øverst på redigeringstoppen i kontroversielle grupper som Fjordman, Vlaams Blok, Counterjihad, Dansk Folkeparti, FPÖ, Stopp Islamiseringen av Norge, Folkebevegelsen mot innvandring og Demokratene.

I august 2011 var han toneangivende i å holde medlemskapet til Anders Behring Breivik unna Frp's ungdomsparti, under en intens redigeringskrig hvor Behring Breivik forsvant inn i og ut av artikkelen i raskt tempo. Slike uenigheter håndteres gjennom diskusjonssider knyttet til artikkelen. To stemte for å beholde referansen, mens fire andre anonyme og svært aktive brukere støttet F. Resultatet er at man på engelsk Wikipedia pr. 23/3-12 ikke har noen referanser til Behring Breivik på FpU, mens man på den norske har det.

F er sentral innen dette segmentet av Wikipedia, og er del av et ørlite mindretall som sterkt påvirker innholdet i artiklene vi leser, og dermed like sterkt den kollektive begrepsforståelsen. Demokratiet på Wikipedia innebærer altså i praksis at en liten elite på et par promille stort sett anonyme brukere av de fire millioner aktive registrerte er ansvarlige for halvparten av alle redigeringene på global basis. Samtidig er de sentrale i kvalitetssikringen av bidragene. Dette representerer et demokratisk underskudd.

Wikipedias grunntanke er demokratisk, men i realiteten redigeres det av en minoritet vi stort sett ikke vet hvem er. Vi har ingen mulighet til å etterprøve for bias. Modellen til SNL er mindre demokratisk, men der vet vi altså hvem vi skal kritisere dersom vi finner at artikler er vinklet.

Når kollektivet som bygger kunnskap reduseres til et lite mindretall og korrigeringen skal håndteres av de samme blir «kollektiv korrigering» et problematisk begrep. Da har Wikipedia fått et demokratisk problem ved at navnløse menn har erstattet navngitte fagmennesker.

Arnulf Hagen
Arnulf Hagen Vis mer