Wikipedias demokratiske problem

Én prosent av Wikipediabrukerne er ansvarlig for nesten åtte av ti endringer.

Ukjent opphav: Wikipedias grunntanke er demokratisk, men i realiteten redigeres det av en minoritet vi stort sett ikke vet hvem er, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix
Ukjent opphav: Wikipedias grunntanke er demokratisk, men i realiteten redigeres det av en minoritet vi stort sett ikke vet hvem er, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Wikipedias grunntanke er å være et åpent og demokratisk prosjekt hvor alle lager leksikon for alle. Enhver skal kunne delta, uten identifisering eller registrering. At hver enkelt kan gjøre sin stemme hørt har klart en attraksjon i motsetning til en mer teknokratisk innfallsvinkel hvor utvalgte fagmennesker beslutter hva som er riktig og galt, som i tradisjonelle leksika.

Den nye nettutgaven til Store norske leksikon ble lansert den 21. mars i år. Til forskjell fra Wikipedia skal artiklene der vedlikeholdes av fagfolk under redaksjonelt ansvar, mens identifiserte brukere skal kunne kommentere og foreslå endringer. Dette skjer under full åpenhet - man skal vite hvem som har skrevet, og hvem som er ansvarlig for de ulike artiklene.

Dagbladets journalist Jan Omdahl skriver den 23/3: «Det er ingen selvfølge at et oppslagsverk med artikler signert akademikere og fageksperter blir bedre enn summen av delt kunnskap og kollektiv korrigering i det brukerskapte Wikipedia.»

Omdahl baserer seg i artikkelen på at Wikipedia faktisk fungerer slik visjonen er, nemlig at det finnes en reell «kollektiv korrigering» som utføres av likeverdige brukere. Hva skjer dersom dette ikke er tilfelle? Hvordan fungerer det demokratiske prinsipp dersom et fåtall dominerer, gjerne uten åpenhet? Hvordan vet vi da at de er representative, objektive og uten egen agenda, spesielt på tema som politisk eller på annen måte er kontroversielle?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer