WILLIAM UTE: William Hut (t.h.) fikk færrest stemmer og måtte forlate «Århundrets stemme» i kvekld. Daniel Owen (t.v.) og Chris Medina var også blant de tre som lå dårligst an i dette sjette programmet i serien.. Alle foto: Thomas Reisæter / TV 2
WILLIAM UTE: William Hut (t.h.) fikk færrest stemmer og måtte forlate «Århundrets stemme» i kvekld. Daniel Owen (t.v.) og Chris Medina var også blant de tre som lå dårligst an i dette sjette programmet i serien.. Alle foto: Thomas Reisæter / TV 2Vis mer

TV 2: «Århundrets stemme»

William Hut ute av «Århundrets stemme»

«Århundrets stemme» på TV 2 er over halvveis, og seks artister er nå blitt til fem. Vi anmeldte låt for låt.

TV: Låter fra 30-tallet ble tolket i kveld i denne serien, som tar for seg ti tiår med hits. Det betyr fokus på musikaler, swing, storbandmusikk og blues. Heldigvis har TV 2 gjort det ordentlig, og hentet inn «ekte» blåsere (om enn ikke et helt storband). Her er vår vurdering av kveldens låter:

William Hut: «Over The Rainbow» (Harold Arlen / E.Y. Harburg)

Nok en ballade fra William, men han har valgt en sang som i utgangspunktet bør passe bra til hans stemme og syngestil.

William Hut ute av «Århundrets stemme»

Den er nok mest kjent i Judy Garlands versjon fra filmen «Trollmannen fra Oz» (1939), men mange er glade i spesielt Eva Cassidys versjon fra 1992.

William velger bort Cassidys noe outrerte fraseringer, og legger seg på en mer «normal» og enklere måte å framføre den på som ikke kommer i veien for sangen. Han er fortsatt nervøs, men denne låten kler ham bedre enn noen av de andre han har sunget i denne konkurransen. Han legger veldig mye av seg sjøl i den, og overvinner det meste av nervøsiteten.

Chris Medina: «Sweet Home Chicago» (Robert Johnson)

Robert Johnson er den mest innflytelsesrike av alle bluesaartister, til tross for et kort liv (han døde av forgiftning i 1938, 27 år gammel).

Artikkelen fortsetter under annonsen

William Hut ute av «Århundrets stemme»

«Sweet Home Chicago», skrevet året før, er låten «alle» bluesband må lære seg. Det er nærmest blitt en «bluesklisjé».

Chicago er også fødebyen til Chris, så dette må ha vært et enkelt valg for ham. Og Chris gjør verken skam på hjembyen eller Robert Johnson. Han tar den ned i en slags «kammerversjon», med gitarist Tommy Kristiansen på National Steel-gitar. De skaper godstemning!

Å gjøre den akustisk som dette var det eneste rette, og han synger den så fint og så kontrollert at han bør sikres videre deltakelse.

Daniel Owen: «Puttin' on The Ritz» (Irving Berlin)

Unge Daniel insisterer på å danse framfor å konsentrere seg om å synge.

William Hut ute av «Århundrets stemme»

Men denne gangen er det ihvertfall en «danselåt» - udødeliggjort av Fred Astaire i filmen med samme tittel i 1930. Det skal være en vanskelig sang å gjøre, så hvordan takler Daniel det?

Det må fortsatt trekkes litt for småsur sang her og der, men han løfter seg mange hakk. Det skyldes nok først og fremst at han ikke lar dansen komme i veien. Det skal danses, men han klarer også å konsentrere seg om sangen. Samtidig! Det virker som han skjønner det sjøl også, dette er Daniels beste opptreden så langt!

Eirik Søfteland: «Smile» (Charlie Chaplin / Turner & Parsons)

Ikke all vet at Charlie Chaplin også skrev låter, og dette er hans fineste og mest kjente – skrevet til filmen «Moderne tider» (1936).

William Hut ute av «Århundrets stemme»

På 50-tallet fikk den også en tekst, og Nat King Cole fikk en hit med den. Det var også en av Michael Jacksons favorittsanger. Begge to hadde elsket denne versjonen med en Eirik full av sjøltillit.

Eirik, altså, nå også som crooner! Han mestrer det også. Det er stillestående, men det gjør ingen ting når hver eneste linje i sangen formidles med en sånn innlevelse og en ærefrykt for denne flotte sangen til selveste Charlie Chaplin.

Øivind Elgenes: «It Don't Mean a Thing (If It Ain't Got That Swing)» (Duke Ellington / Irving Mills)

Elg har valgt en jazzstandard fra 1932 som ble et paradenummer for Duke Ellingtons orkester. Det er trolig første gang uttrykket swing blir brukt i en tittel. Men fikser Elg swing?

William Hut ute av «Århundrets stemme»

Svaret er ja! Det også! Nå begynner dette programmet å bli underholdende, og det skyldes særlig at artistene går inn i nye roller - som i konkurrenten (og forbildet) «Stjernekamp».

Elg har tatt på seg findressen, han synger, ruller med øynene og scatter med den største selvfølgelighet. Akkurat det gjør mye med denne versjonen av en låt som egentlig ikke har så mange flere ord enn den kule tittelen. Men han må dele den gode terningen med særlig blåserne. Ja, det swinger!

Frida Ånnevik: «Love for Sale» (Cole Porter)

Igjen har Frida valgt en låt som er mindre kjent, sjøl om Cole Porter er kjent nok.

William Hut ute av «Århundrets stemme»

Han har skrevet en rekke Broadway-musikaler, og denne er fra «The New Yorkers» (1930). Både Billie Holiday og Ella Fitzgerald har sunget den, i ganske så forskjellige versjoner.

Hun gjør det ikke enkelt for seg, Frida. Det er ingen enkel sang å framføre, dette, og det er en sang få har et forhold til. Kanskje var det feil låt? Når det er sagt, så gjør hun en god jobb med å formidle den i all sin kompleksitet. Hun har til og med arrangert den sjøl, sammen med Sigurd Evensen - og den kler henne som det meste hun synger. Her får du litt ekstra velvilje for høy vanskelighetsgrad, Frida!