Williams bommer

Temperaturløst om holocaust i polsk getto.

«Løgneren Jakob» har Robin Williams som frontfigur. Det er en generaltabbe.

Uvisst av hvilken grunn har komikeren mer og mer gitt seg det gråtkvalte stoffet i vold, og han behersker det dårlig.

Williams\' register på det dramatiske feltet er begrenset. For å bøte på manglene tyr han til overdrevne grimaser, særlig får munn- og øyenparti kjørt seg med mye leppebevring og blinking. Ved et slags lykketreff kom han seg unna med tilsvarende i «Den enestående Will Hunting».

Men ikke i «Løgneren Jakob», en historie som utspiller seg i en polsk jødegetto under krigen. Der kommer Jakob til å overhøre nyheten om at russerne ikke er langt unna. For å holde motet oppe hos folk gir han seg til å dikte opp mer nytt om tyske tap og alliert framgang.

Det minner om Roberto Benignis «Livet er herlig», men der Benigni med sine komiske fantasier også fikk oss til å oppleve holocausts grusomheter, gir Williams\' forestilling et innstudert, temperaturløst inntrykk.

Han reddes i noen grad av et par gode motspillere: Alan Arkin, ungjenta Hannah Taylor Gordon og Armin Mueller Stahl - den rene ekspert på østeuropeere av alle slag.

«Løgneren Jakob» viser ellers at miksen av komikk og drama i skildringen av naziveldet utgjør en svært vanskelig balansegang.