Willie Nelson

Middelmådighetens mester.

CD: Hyppigheten av Willie Nelson-utgivelser kan være relativt utmattende. Strømmen av plater er såpass stri at det kan diskuteres hvorvidt det er en fordel eller ulempe at mannen aldri lager to plater på rad med samme konstellasjon eller produsent. Kanskje gjør det Willies voldsomme produktivitet mer variert og derfor tålelig, eller kanskje er det akkurat dette som har gjort Willies 2000-tall så middelmådig: aldri dårlig, bare unntaksvis skikkelig bra. «Moment Of Forever» er en godt over middels god Willie-plate, med et smakfullt låtutvalg (bl.a Randy Newman, Bob Dylan og en god Dave Matthews-sang) og stort sett fornuftig produksjon signert Kenny Chesney og Buddy Cannon. Men det er likevel ikke noe album som løfter Willie opp et nivå eller to. Altså ingen ny «Across the Borderline» (Don Was-produsert superalbum fra 1995) denne gangen heller.