TOPPMØTE:  Wynton Marsalis (tv) møtte Willie Nelson med Norah Jones som gjest på en konsert til ære for Ray Charles. De øvrige musikerne på bildet er bassist Carlos Henriquez og trommeslager Ali Jackson fra Marsalis' faste band. Foto: Blue Note Records.
TOPPMØTE: Wynton Marsalis (tv) møtte Willie Nelson med Norah Jones som gjest på en konsert til ære for Ray Charles. De øvrige musikerne på bildet er bassist Carlos Henriquez og trommeslager Ali Jackson fra Marsalis' faste band. Foto: Blue Note Records.Vis mer

Willie og Wynton rir igjen

Swingende country, jazz og blues i ekkoet av den uforliknelige Ray Charles.

ALBUM: Det i utgangspunktet pussige, men ikke desto mindre vellykkede og humørfylte 2007-konsertsamarbeidet mellom jazzguru Wynton Marsalis og countryhøvding Willie Nelson avstedkom både et album («Two Men With The Blues») og en dvd («Live From New York City») som selvfølgelig krevde en oppfølger.

Nå er den her: Willlie Nelson & Wynton Marsalis featuring Norah Jones: «Here We Go Again — Celebrating the genius of Ray Charles».

WILLIE NELSON & WYNTON MARSALIS:  Countryikon og jazzguru på felles bluesgrunn.
WILLIE NELSON & WYNTON MARSALIS: Countryikon og jazzguru på felles bluesgrunn. Vis mer

NOK EN gang handler det om en konsert der de to hovedpersonene samt Nelsons faste munnspiller Mickey Raphael og Marsalis' faste kvintett møtes, denne gang i frodig og bluesbasert omgang med et dusin låter som den store jazz/blues/country/r&b-fortolkeren Ray Charles (1940-2004) gjorde til sine.

Det låter dixieland og 60-talls souljazz når Marsalis growler og støter — og synger! — mens det selvsagt (og gudskjelov) låter Willie Nelson når Willie Nelson foretar seg noe som helst.

«!Khwa ttu — Music that floats from afar»

Arne Hiorth

4 1 6
Plateselskap:

(Deer Music/Bare Jazz & www.gubemusic.com)

Se alle anmeldelser

Han er jo på sitt vis en like eminent og idiosynkratisk sanger som Ray Charles var det på sin måte.

Disse versjonene av «Hallelujah, I Love Her So», «Hit The Road Jack», «Unchain My Heart», «Cryin' Time», «Busted», «What'd I Say» etc. mangler Ray Charles-versjonenes vokale intensitet og instrumentale muskelkraft, men de står seg som helhjertet og inspirert musisering fra folk som trives i hverandres selskap.

OMAR SOSA: Stillferdig, inderlig og meditativ 

solopianosuite.
OMAR SOSA: Stillferdig, inderlig og meditativ solopianosuite. Vis mer

Nedturen er Norah Jones' (kommersielt begrunnede?) gjesterolle som nattklubbsensuell vokalist.

Dessverre framstår hun som kunstnerisk malplassert og farlig nær et slags «Norah gjør ting hun ikke kan»-innslag.

«!Khwa ttu — Music that floats from afar»

Arne Hiorth

4 1 6
Plateselskap:

(Deer Music/Bare Jazz & www.gubemusic.com)

Se alle anmeldelser

GJENNOM EN jevn strøm av album og diverse konsertbesøk har den kubanske pianisten Omar Sosa presentert seg som både karibisk fyrverkeri og meditativ melodiker. På soloalbumet «Calma» er han mer lavmælt enn noensinne og forklarer hvorfor i omslagsteksten: Jeg ville spille fra begynnelse til slutt uten å tenke — bare fornemme hvor hver enkelt tone skulle føre meg der den fulgte min sjels stemme.

I mindre høystemt tale er dette en nokså normal tilnærming for en jazzmusiker.

ARNE HIORTH: Spennende versjoner og videreføringer av verdens eldste musikk.
ARNE HIORTH: Spennende versjoner og videreføringer av verdens eldste musikk. Vis mer

Men bortenfor ordene finnes musikken, og Omar Sosas 13 små meditasjoner — en slags «Goldbergvarijazzjonene» light — er vakre og inderlige der de nennsomt utpensles med stor følsomhet, flott tonebehandling og diskret teknisk mesterskap. Alle tendenser til bravuraspill er luket bort, men i all sin dempede naive enkelhet er «Calma» likevel stram nok til ikke å bikke over i søvndyssende øresmøring.

I SEKS ÅR har trompeteren Arne Hiorth holdt på med et prosjekt som i korthet har gått ut på å lage musikk basert på tradisjonelle groover, klapperytmer og vokaltemaer fra San-folket i det sørlige Afrika — verdens eldste urbefolkning. Med albumet «!Khwa ttu — Music that floats from afar» presenterer han resultatet; original og fascinerende musikk som kan minne om Nils Petter Molværs «Khmer», men Hiorth beveger seg lenger inn i den afrikanske etnisiteten. Han har med seg sangerne Tebogo Tshotetsi og Sepanya Mahlangu, den første fra San-folket, mens gitarist Eivind Aarset, perkusjonist Ottar Nesje, tangentmann Kjetil Bjerkestrand og sanger Oddrun Eikli står sammen med ham om det elektronisk-akustiske lydbildet.

«!Khwa ttu — Music that floats from afar»

Arne Hiorth

4 1 6
Plateselskap:

(Deer Music/Bare Jazz & www.gubemusic.com)

Se alle anmeldelser

Beskrivelser som «strutsedans-groove», «transedans-groove», «protestsang», «vuggevise» og «kallerop mellom bebyggelser» forteller litt om originalmusikkens funksjon i det samfunnet den var og er en levende del av, og den tillempede versjonen som Hiorth presenterer er både spennende i seg selv og nysgjerrighetsvekkende i forhold til den musikalske verdensarven som den springer ut av.