ANGRER IKKE: «I Dagsrevyen 6. desember forsikret Kåre Willoch (bildet) om at han ikke hadde noe å angre på når det gjelder norsk skipsfart og oljetransporten til Sør-Afrika på 1980-tallet.», skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones
ANGRER IKKE: «I Dagsrevyen 6. desember forsikret Kåre Willoch (bildet) om at han ikke hadde noe å angre på når det gjelder norsk skipsfart og oljetransporten til Sør-Afrika på 1980-tallet.», skriver artikkelforfatteren. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Willoch og Sør-Afrika

Kåre Willoch har rett i at rederiene ikke gjorde noe ulovlig i Sør-Afrika, men det var medvirkning til det som omtales som forbrytelser mot menneskeheten.

Debattinnlegg

I Dagsrevyen 6. desember forsikret Kåre Willoch om at han ikke hadde noe å angre på når det gjelder norsk skipsfart og oljetransporten til Sør-Afrika på 1980-tallet. Hans begrunnelse for at Norge foretrakk handel framfor handling var tredelt. For det første var det best for utsiktene til fred. For det andre gjorde rederiene ikke noe ulovlig. Og for det tredje var hans standpunkt besjelet av omsorg for fattige afrikanere.

Til det første er å si at Sør-Afrika var en stat med et apartheidsystem som av FN var beskrevet som en forbrytelse mot menneskeheten, og at det hvite rasistdiktaturet førte krig mot landets egen befolkning, mot det okkuperte nabolandet Namibia og mot Angola. Olje var ikke hvilken som helst vare, men et strategisk produkt som var avgjørende for regimets krigsmaskin og evne til å overleve, føre kriger og bombe de flyktningleire i naboland som Norge ga humanitær bistand til.

Til det andre er å si at Kåre Willoch har rett i at det ikke var ulovlig i snever forstand, selv om det kan argumenteres for at dette var medvirkning til det som altså er omtalt som forbrytelser mot menneskeheten. Men han glemte å legge til at det var «lovlig» blant annet fordi hans egen regjering (og DNA-regjerninger før han) ønsket det slik. Ikke bare unnlot de å vedta norske sanksjoner, under Willochs regjering gikk Norge i FN heller ikke inn for internasjonale vedtak. Selv hans handelsminister fra KrF avviste sentrale norske kirkelederes krav, og foretrakk tonnasje framfor teologi.

Det er på dette plan ansvaret ligger; av redere som har sitt kjøpmannskap å passe, slik som Mosvold Shipping, A/S Thor Dahl, John Fredriksen og Sigval Bergesen d.y. & Co var det ikke annet å vente. Deres kompetanse har aldri ligget på det etiske og menneskerettslige plan.

Til det tredje er å si at henstillingene til Norge om å avstå fra slik transport, nettopp kom fra svarte sørafrikanere, slik som Nelson Mandela, Desmond Tutu, fagbevegelsen og store deler av kirken i både i Sør-Afrika og Namibia. Det var de som betalte prisen for apartheidregimet, både i form av undertrykking og regimets brutale krigføring. Men norske myndigheter mente altså at verken Nelson Mandela - som i dag unisont hylles som et moralsk forbilde - eller hans menings- og kampfeller forsto sitt eget beste.

Åpenbart er det norske politikere som også i ettertid fastholder en slik holdning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.