willy b løser Nilsen-mysteriet

willy b har skrevet en biografi om Sten Nilsen som er like ujålete og ydmyk overfor håndverket som Nilsen sjøl var.

Sten Nilsen var en kunstner med en iboende og dyptloddende forståelse for litteratur som massekultur og et sjeldent grep om hvordan design og kunst kan forenes med kommersialisme.

Sten Nilsen visste at gode bokomslag ikke skal være realistiske, siden en boks sanne mening aldri kan uttrykkes gjennom et realistisk omslagsbilde - det fungerer i beste fall bare misvisende.

Nilsens beste omslag er mesterverker innen fortolkende innpakning, de er forførende allusjoner som signaliserer at mellom permene venter en annen verden hvor andre normer råder, men som likevel minner om den vi puster i hver dag.

Så en Nilsen

Sjøl ble jeg hjelpeløst hekta første gang jeg så en Sten Nilsen.

Ukepengene lå og glødet i olabukselomma da jeg en døsig småbysommerdag tidlig på syttitallet syklet rett inn i en lyktestolpe etter å ha fått et glimt av min kommende besettelse i utstillingsvinduet hos min - også kommende - lokale bokhandler.

Jeg plukket grus fra håndflata og lente sykkelen fra meg og ga meg hen.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg sto med panna mot det varme, møkkete glasset og fingret med myntene mine og stirret.

Den målte fire ganger to pakker fotballkort, og den hadde rød rygg med gullskrift og nummer på, og den var enda tjukkere enn ei eske kremtopper på høykant. Omslaget viste to gutter, en mørkhåret og en lysere som sto med ryggen til og stirret over et gjerde på en kraftig trestokk med en påmontert, gigantisk rød hånd. Forfatterens navn var - trodde jeg da - Franklin W. Dixon, det sto Forlagshuset nederst i høyre hjørne med hvite blokkbokstaver og boka het «Hardyguttene går i dekning».

Etterlengtet

Den kostet seks kroner og nitti øre, og jeg var fortapt og hadde fått et forvarsel om hvordan resten av mitt liv skulle bli. Hver eneste dag ser jeg ei bok jeg bare må ha og som jeg ikke klarer å la være å kjøpe. Følgene er at leiligheten er full, loftet er fullt, og kjelleren var full til muggen tok over. Det er bare lommepengene (les lønna) som er like utilstrekkelig, og alt sammen er Sten Nilsens skyld. Og det er jeg glad for.

Jeg hadde vel egentlig gitt opp håpet om at det noen gang skulle dukke opp en biografi om Sten Nilsen, denne mannen som har betydd så mye for meg, og som jeg har visst så lite om.

Og det er desto mer gledelig - men egentlig ikke det spor overraskende - at det er willy b som har påtatt seg ansvaret å skrive et «minnesmerke vel så mye over hans aktiviteter som over mannen sjøl» som forfatteren sier sitt avklarende forord.

Sten Nilsen var en mangfoldig kunstner med bl.a. rundt regnet 600 bokomslag på samvittigheten - hvorav et knippe omslag til Hardy-guttene, Maskeserien og Conquest er blant det ypperste som er begått.

Et lite tips

Han signerte også flerfoldige klassiske Gulltopp- og Frøken Detektiv-eventyr, og gjorde en håndfull omslag til cowboybøker, omslag som traff gluggene som piskeslag og som etterlot seg en dirring i brystet som ei indianerpil skulle stått plantet mellom lungene.

I tillegg spilte han inn plater og utstyrte dem med egne omslag, skrev og tegnet serier, skrev egne bøker, komponerte speidersanger, tegnet og malte hundrevis av ukebladillustrasjoner og plenty postkort for å nevne noe.

willy b hogger korte og oversiktlige biografiske data som står godt til det utad udramatiske liv Sten Nilsen levde.

Han gjør videre greit og balansert rede for de mange uttrykksformene Nilsen arbeidet med, og han har valgt å skrive mer om noen felter enn andre. «Dette kommer av personlig kjennskap og interesse, å skulle begynne å bløffe om ting jeg ikke har greie på er ikke min stil heller,» skriver han.

Definitivt et råd å ta med seg på veien for elefantsyke biografer med mer stipend enn samvittighet på kontoen sin.

Innertier

Kudos også til Aschehoug for design av innertiernivå, utstyr og omslag er en stiltro og kjærlig - men langt fra døll - hyllest til to klassiske Nilsen-omslag: «Conquest i knipe» og «Slik dør en dame». Suverent.

Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: populærkultur betyr mer fordi willy b har skrevet om den - enten det nå er Ingar Knudtsen, Tex Willer eller Sten Nilsen han på entusiastisk, egenartet og folkeopplysende vis videreformidler og yter sjenerøs rettferdighet.

Les, drøm og trål antikvariatene på jakt etter en Nilsen eller to til den helt spesielle plassen på veggen - eller i hjertet.