Winta

Litt for pen og pyntelig.

CD: Det er ingen tvil om at Winta har klart å bli Norges R&B-prinsesse. Likevel får nok ikke «First» klassikerstatus.

Da singelen «Emotions» smøg seg inn på hitlistene i 2003, ble det raskt klart at noe spesielt var i gjære. Med fengende eleganse og etniskklingende produksjon hadde Winta Efrem Negassi fra Haugerud i Oslo klart noe norske artister så altfor ofte sliter med. Nemlig å gi ut en heidundrende debutsingel. Et og et halvt år seinere får vi «First». I håndveska har Winta et produksjonsteam med både norske og internasjonale røtter. Dermed har First blitt et både profesjonelt og produksjonsmessig velkledd R&B-album. Winta synger som Tweet, ser ut som Aaliyah, og oppfører seg som den søte, R&B-nynnende jenta i naboblokka. Det er i utgangspunktet en vinnende kombinasjon. Problemet er bare at det etter hvert blir for pent og pyntelig. Winta tar for få sjanser, og selv om skiva tidvis flommer over av fengende låtmateriale, er lydbildet også en smule ensformig. Singlene dominerer albumet, og resten av sporene lunter etter i deres fotspor.

Det er det selvfølgelig god grunn til. Sammen med britiske Anton Gordon skaper Winta harmonisk dramatikk på «Hot Romance (Rok With You)». På «Trippin'» blir det skrudd kjærlighet med Eminem-nasale Aphletik, og den nye singelen «I Want You» klinger som Tweets «Oops (Oh My)».

Da er det egentlig ganske trist at resten av albumet ikke er mer spennende. Winta har tross alt nok star power til å banke både Kurt og Kjartan ned i gummistøvlene.

Les flere musikkanmeldelser

.

STAR POWER: Men litt for pent og pyntelig, mener Dagbladets anmelder.