Woje, Svein

Slik ble jeg forfatter:

Gjennom oppveksten pendlet jeg mellom en bakgård på Frogner og tømmerhoggere i Telemark. De gav meg sansen for kunsten å fortelle. De snudde skråen og løy meg full av historier. Jeg trodde alt de sa, og forsto senere at alt ble sant i det øyeblikket de fortalte.

Jeg begynte å skrive for alvor da far trakk hjem en Underwood skrivemaskin fra 1920. Den veide femten kilo og hver bokstav suste et sekund gjennom lufta før den traff arket. Så det tok tid å bli forfatter. Mange år. Men ved enden av hver linje plinget en bjelle og drev meg videre.

Min beste leseropplevelse og litterære forbilder:

Den gleder jeg meg til. Da jeg var barn, leste jeg bestialitetens historie i brødrene Grimms eventyr. Illustrasjonene av parterte kropper som barna oppdaget i vertshusets slakteri, skapte mareritt. Senere ble det Bjørneboe. Men ingen dikter overgår virkeligheten.

Edgar Allan Poes noveller hadde jeg sans for. Særlig Hjertet som sladret. Kanskje på grunn av det groteske og irrasjonelle bak handlingen. Hamsuns Mysterier har jeg aldri lest meg ferdig på. Det er det uavklarte i personene som pirrer.

Nå som jeg arbeider med myter og bibelske personer, er jeg opptatt av Torgny Lindgren. Hans bok Bat Seba avdekker en annen kong David enn den retusjerte bibelske. Alle bilder er overmalt - enten forskjønnet eller karikert. Gjennom studiet av erkeskurken Judas, fikk jeg sans for outsiderne i Bibelen. Ikke minst kvinnene.

For meg er historiske fortellinger også samtidslitteratur. Jeg har bare valgt et perspektiv lenger bakover i tid.

Slik liker jeg å jobbe:

Jeg jobber best etter et grytidlig grøss i bassenget. Sjokket tilsvarer ti morrarøyk og gir et skrivekick som varer i fem timer. Når jeg er tom, går meg en tur til tenkesteinen oppe i lia og glaner til noe skjer. Å skrive er en øvelse i å vente og ikke hive seg for fort over PCen. La stoffet koke til lokket fyker av. Mens jeg venter, bruker jeg tid til å lese bakgrunnslitteratur.

I hektiske skriveøkter må jeg alltid ha en utskrift å forholde meg til og rable på. Skjermteksten lurer meg. Den ser mer ferdig ut enn den er.

Mitt forhold til internett:

Først og fremst som kilde til informasjon. Bortsett fra e-post, avis og tidsskriftlesning, har jeg bokmerker som kobler meg til stoffet jeg arbeider med. Mytologi, filosofi og historisk kildemateriale, særlig tekstene fra Qumran og Nag Hammadi. Problemet er dokumentasjon. Hvem som helst kan legge ut sære opplysninger på nettet. Det gjelder å sjekke kildene.

Forfatterens e-postadresse:

swoje@online.no

Favorittlinker:

Gnostic Society Virtual Library

The Ancient World Web

For å muntre meg opp:

Websida Useless Information.