Wold mot litteraturen

POLITISK ROMAN: Gyldendals konkurranse om den politiske romanen har gjort Morgenbladets litteraturredaktør Bendik Wold skikkelig ergerlig. Å be om politiske romaner er misforstått fordi all litteratur er politisk, og i tillegg er det en fornærmelse mot de forfatterne som allerede skriver politisk.I visshet om at begrepet «politisk roman» kan tolkes bredt, forsøkte Gyldendal å innsirkle noe. Annonsen etterlyser «bøker som tar på alvor at vi er mennesker, omgitt av strukturer som er større enn oss og som preger livene våre», og med eksempler som understreker at det kanskje er den samfunnsorienterte politiske romanen vi er ute etter.

BENDIK WOLD er en intelligent mann, og jeg er sikker på at han forstår det han ønsker å forstå. Derfor er det fristende å stille spørsmålet om hvorfor det er så viktig for ham konsekvent å avvise Gyldendals romankonkurranse som nettopp misforstått. Dreier det seg om hegemoni, om hvem som har definisjonsrett, hvem som har rett til å si hva som er politisk, hva som er interessant? Jeg har ikke lyst til å gi Wold denne retten, jeg er redd han vil bruke den til å isolere litteraturen fra både dem som skriver og dem som leser.

WOLD SLÅR for øvrig fast det innlysende. Selvsagt har vi allerede politiske romaner, og jeg er glad for at Wold ser at så mange av dem kommer på Gyldendal. Men man skal være bra påståelig for å hevde at den norske samtidslitteraturen domineres av en orientering mot politikk, økonomi, samfunn. Og tro meg: dette er enda mer fraværende i bunkene av manus forlagene mottar.To tanker på en gang: Jeg er svært glad for de romanene som allerede finnes. Samtidig er det en utfordring at så store deler av norsk samtidig virkelighet ikke speiles i romanene Gyldendal og andre forlag utgir. Jeg tror det er kjempeviktig at romanen favner så vidt som mulig. Det er derfor vi har utlyst denne konkurransen.