Wolfgang- varmgang

Om han ikke var blitt revet bort allerede i 1791, ville Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus (det siste kan erstattes av Gottlieb eller Amadeus, som betyr omtrent det samme) Mozart ha fylt 250 år 27. januar neste år. Jubileringen er for lengst i gang i strøkne konsertsaler og på glinsende musikkmagasinforsider verden over, og siden eine kleine vorspielmusik aldri har skadet noen, er viraken vel og bra. Mozart skrev tross alt musikken til filmer som «Elvira Madigan» og «Amadeus», og selv om han ikke ante akkurat det, fortjener han saktens feiring som forslår. Siden han også rev av seg 41 symfonier, en drøss konserter, operaer og alskens kammermusikk etc, er det bare å innse at det blir Wolfgangvarmgang i alle kanaler når festlighetene for alvor drar seg til utpå vinteren.

Men året 2006 handler ikke bare om det unge geniet med det korte, dramatiske livet. 25. september 1906 så Dmitrij Dmitrijevitsj Sjostakovitsj dagens lys i St. Petersburg, og dermed er det duket for nok et komponistjubileum av internasjonalt format. Også her er det snakk om et liv med både kryss og b\'er, dur og moll og flere crescendi, for om Mozarts liv og tragiske skjebne var spektakulært, var Sjostakovitsj\' livsløp en balanseøvelse på skarp sigdegg. Vel hadde Mozart sin komponistrival Salieri å stri med, men Sjostakovitsj sleit med Stalin, og når dét antakelig var hakket verre, skyldes det ikke bare at sistnevnte ikke var spesielt musikalsk. Den paranoide diktatoren delte ut Lenin-ordener med samme iver som han undertegnet forvisningsdokumenter og dødsdommer, og når det gjaldt Sjostakovitsj, var det såvidt han ikke ble alle de tre oppmerksomhetene til del.

Nå gikk det ikke fullt så galt som til Gulag med Sjostakovitsj. Hva Mozart angår, er det visst likevel ikke sikkert at Salieri forgiftet ham, men døde gjorde han likevel og ble kastet i en fattiggrav uten oppstuss. Litt mer heder ble vist Sjostakovitsj da han ble begravet i 1975, men når de nå begge skal feires, blir det nok Mozart som stikker av med det meste. Selv med Stalin i hælene, kunne ikke det forrige århundrets største symfoniker ta igjen et forsprang på 150 år og 26 symfonier i et eneste jafs, selv om han gjorde et fantastisk forsøk.