Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Wonder Woman-skaperen hadde to koner og snakket varmt om bondage

Ny bok om feministikonets superhemmelige opphav.

SUPERFEMINIST: Wonder Woman slik hun så ut helt til å begynne med, i en positur som skulle ligne feministiske karikaturtegninger fra begynnelsen av 1900-tallet. Illustrasjon: DC COMICS
SUPERFEMINIST: Wonder Woman slik hun så ut helt til å begynne med, i en positur som skulle ligne feministiske karikaturtegninger fra begynnelsen av 1900-tallet. Illustrasjon: DC COMICS Vis mer
Kommentar

Verdens første kvinnelige superhelt ble skapt som feministisk propaganda, av en mann som i dyp hemmelighet levde med to koner på en gang. Den ene oppdro trioens fire barn, den andre forsørget dem.

Det er kortversjonen av Jill Lepores «The Secret History of Wonder Woman». Den høres ut som noe fra en bortgjemt hylle på Outland, men er en av fjorårets mest fascinerende bøker.

Harvard-professoren Lepore viser hvordan Wonder Womans historie er tett knyttet til framveksten av kvinnebevegelsen rundt 1900. Hun tegner også opp historien til amerikanske tegneserier.

Wonder Woman kom i 1941, som et svar på kritikken mot superheltene som altfor maskuline og voldelige. Forfatteren, psykolog William M. Marston (1893 — 1947), omtalte henne som ideal for en ny type kvinner, som burde styre verden. Forbildet var kvinnesaksaktivisten Margaret Sanger.

Lepore skriver underholdende om paradoksene rundt Marston og hans kvinner, leksikonredaktøren Sadie Elizabeth Holloway, den hemmelige «kona» Olive Byrne, samt en tredje kvinne som levde med dem i perioder. Hun har gravd i private arkiver, intervjuet familiemedlemmer og kolleger, og puslet sammen en omfattende fortelling.

Det største paradokset var feministforkjemperens hemmelige harem. Dernest at Byrne var niesen til Margaret Sanger, som de hadde nær kontakt med. Sangers kampsak var å gi kvinner tilgang til prevensjon, for at de lettere skulle få seg utdanning og jobb. Men Byrne droppet studiene for å passe Marstons fire barn - både de to han fikk med henne selv, og de to han fikk med Holloway.

Overfor utenforstående ble hun presentert som hushjelp eller svigerinne av Marston. Han var ofte arbeidsledig, så Holloway forsørget alle sammen. Etterhvert begynte Byrne også å jobbe litt som journalist under pseudonym.

Hun gjorde flere intervjuer med Marston, som var en halvkjent psykolog etter å ha oppfunnet en tidlig løgndetektor. Hun beskrev hvordan hun besøkte ham og hilste på ungene hans, uten å nevne at de var hennes egne.

DC Comics tok kontakt etter en artikkel der Marston uttalte seg om tegneserier. Han lanserte ideen om «Wonder Woman», som ble en gigantsuksess. Men han fikk også kritikk, blant annet for pinup-looken som skulle gjøre henne fristende i bladstativet.

Dernest var tegneserien gjennomsyret av bondage-referanser. Hun ble stadig lenket, bundet og kneblet. Marston avfeide kritikken: Lenkene var viktige symboler i feministiske avistegninger fra 1910. Men i et brev til redaktøren skrev han at «alle kvinner elsker å bli bundet». Han og konene skal ha deltatt i sexorgier. Byrne møtte ham da hun som student hjalp ham med et forskningsprosjekt om kvinner og underkastelse. Lepore legger ikke skjul på at hun tror lenkingen av Wonder Woman bunner i mer enn feminisme.

Etter at Marston døde i 1947, fortsatte konene å leve sammen. Men de klarte ikke å beholde kontrollen over tegneserien, og de feministiske undertonene bleknet. Wonder Woman har likevel holdt det gående, og skal etter planen få sin egen film i 2017.

Om hun vil gjøre comeback som feministikon, er vel tvilsomt. Få kinogjengere vil dra paralleller fra superhelt-bondage til feministiske karikaturtegninger fra begynnelsen av forrige århundre. Bildene av Gal Gadot som Wonder Woman viser nok en hollywoodsk posterbabe med altfor høye hæler og lite klær, bedre egnet til å inspirere gutteromsaktiviteter, enn kamp for kvinners rettigheter.

Da har jeg mer lyst til å se en film om hennes utrolige opphavsmann, og -kvinner.