Wonderboy

Aaaah, endelig!

CD: En av de mest uforglemmelige replikkvekslingene i musikknerdkomedien «High Fidelity» går som følger:Barry: «Rob! Si fem musikalske forbrytelser utført av Stevie Wonder på åtti- og nittitallet. Underspørsmål: Er det urettferdig å kritisere en tidligere fantastisk artist for feilsteg han gjør seinere i karrieren? Er det bedre å brenne ut enn å visne hen?»

Stor låtskriver

Rob: «Barry, du skremte akkurat bort en kunde». Barry stiller et legitimt spørsmål. Stevies musikalske mageplask på åtti- og nittitallet hadde ikke vært så voldsomt, hvis han ikke først hadde tatt patent på syttittallssoulen med gullrekka «Music of My Mind», «Talking Book», «Innervisions», «Fulfillingness first finale» og «Songs in the key of life». 55-åringen er en av den moderne musikkhistoriens aller største låtskrivere, og derfor gjorde det ekstra vondt da han ikke lenger levde opp til forventningene.

Gamle helter

Men 2000-tallet er tiåret der gamle helter reiser seg igjen. Al Green har huket tak i gammelprodusenten Willie Mitchell og sluppet to helstøpte album. Prince feide stormannsgalskapen til side med «Musicology». Begge to spolte lydbildet tilbake til den tida de var på topp, og etter ti års taushet er det nå Stevies tur til å gjøre det samme.

Solid

«A Time to Love» er et solid stykke soulhåndverk. Det dramatiske åpningssporet «If Love Cannot Be Moved» har en dæsj av new jack swing, og på funkfrekke «So What the Fuss» har han hyret inn EnVogue som kordamer og Prince på gitar. Gutten er jo i toppform! Riktignok dypper han tåa i åttitallspompøsiteten på cocktailjazza «Moon Blue» , men han henter seg raskt inn igjen. «Passionate Teardrops» er Stevie på sitt beste - majestetisk, senete og uforutsigbart. Mange har prøvd å knekke Stevie Wonder-koden, de har klart det soulseige lydbildet og organiske rytmene, men ingen har fått helt grep om uforutsigbarheten hans. Det er bare én Stevie. Derfor kan vi tilgi at noen av låtene på «A Time to Love» er litt blaute, og at han til tider tipper litt over i det banale. Det er tross alt litt for mye å kreve at han skal slippe et nytt «Innervisions».