Woodoo

John Woo mener at «Mission: Impossible 2» er blitt en kjærlighetsfilm med sjel og hjerte. Tja.

- DA TOM TILBØD MEG denne filmen, sa han at han ville ha en John Woo-film.

Sier John Woo. Han sitter i en stol og snakker om «M:I 2», oppfølgeren til actionthrilleren «Mission: Impossible» fra 1996. «Mission: Impossible» spilte inn nesten en halv milliard dollar. Derfor ville gjerne produsent og hovedrolleinnehaver Tom Cruise lage en til. Han ville gjerne at John Woo skulle regissere den. Og når Tom Cruise spør, sier man ikke nei takk.

- JEG VAR VELDIG overrasket, for jeg hadde aldri drømt om å lage en «Mission: Impossible»-film, sier Woo. - Dessuten liker jeg ikke å lage fortsettelser. Men Tom forsikret meg om at alt han ville ha, var en John Woo-film. Den trengte ikke ha sammenheng med den første filmen. Så jeg laget min egen versjon.

Hva en John Woo-film er, kommer an på hvem du spør. Mens noen kritikere ville bruke ord som «makkverk» og «voldsorgier», sammenligner hans tilhengere den spektakulære action-koreografien med en intrikat dans - en «apokalyptisk pas de deux», for å sitere en beundrer.

Pulp Fiction-regissør Quentin Tarantino, som har innrømmet at han stjeler vilt fra Hong Kong-regissørene, overtalte Hollywood til å gi Woo en sjanse. I 1993 ble han den første asiatiske regissøren som fikk lede en Hollywood-film, da han laget «Hard Target» med Jean-Claude Van Damme.

John Travolta, en annen Woo-fan, kapret ham for de to neste filmene, «Broken Arrow» og «Face Off». Men Hollywood er ikke Hong Kong, og i løpet av nitti-tallet måtte Woo tone ned volden og blodsprutingen betraktelig, til mange fans store skuffelse. Surmuling som at John Woo har blitt «soft» begynte å dukke opp. Woo virker ikke spesielt opptatt av å motbevise dette ryktet. Han fyrer av ord som gir tenåringsgutter kvalmeanfall («romantikk», «kjærlighet», «lidenskap», «skjønnhet» etc.) like hyppig som en AG3 spytter ut kuler.

- For «M:I 2» ville jeg lage en film med sjel og hjerte, med karakter. Jeg...vel, faktisk så ville jeg lage en kjærlighetshistorie. Og Tom var enig, så vi kom opp med ideen om et trekantdrama, forklarer Woo.

- Den første «Mission: Impossible»-filmen var altfor kald. Cruise var kjempegod, men han smilte aldri. Det så altfor alvorlig ut, nesten uvirkelig. Når jeg møtte Tom for første gang var han så levende, så sjarmerende og blid og vakker. Jeg sa til ham: «Hvorfor viser du aldri denne siden av deg på film?» Så vi prøvde å skape en helt som var mer realistisk, som bryr seg om mennesker, akkurat som enhver ung mann rundtom i verden. De er lidenskapelige, om livet, om kjærligheten, om naturen og alle de gode tingene. Så vi prøvde å gjøre hovedrollen Ethan Hunt annerledes fra alle de overmenneskelige, kalde heltene som du finner i for eksempel James Bond-filmene.

SELV OM WOO KALLER «M:I 2» for en kjærlighetshistorie, er filmen likevel proppfull av dristige actionscener. Ifølge regissøren var det på nære nippet at innspillingen, som brakte crewet over hele verden, fra Utah, til Spania, Australia og California, bokstavelig talt ble halsbrekkende: Filmen åpner med en svimlende scene der Tom Cruise henger og dingler øverst på en 800 meter høy klippevegg. Cruise insisterte på å gjøre de aller fleste stuntene selv.

- I scenen på toppen av klippeveggen hadde Tom bare én sikkerhetskabel. Kabelen hjalp ham ikke med å holde seg oppe, den var der bare i tilfelle han skulle falle. Så alt du ser i denne scenen er virkelig, det er Tom som gjør det. På et tidspunkt måtte han gjøre et sidelengs hopp. Det var ganske farlig, og jeg fikk panikk og tryglet ham om å bruke en stuntmann. Men Tom insisterte, så jeg bare lukket øynene og ba til gud. Når det var ferdig, spurte jeg stuntkoordinatoren om Tom var OK. Så hørte jeg Tom skrike fra klippeveggen «Jeg er Ok. Jeg er OK. Kan jeg få gjøre det en gang til?» Han gjorde det syv ganger før han ble fornøyd, forteller Woo.

REGISSØREN OMTALER action-sekvensene som om han koreograferte en ballet, og kommer stadig tilbake til rytme og musikk. Det er nettopp sansen for den visuelle rytmen som skiller John Woo fra en vanlig action-regissør. Slow-motion-sekvensene er hans varemerke. I «M:I 2» stiger filmen til et øredøvende crescendo i de siste 20 minuttene, og Woo slipper løs hele sitt arsenal av effekter, som i dette tilfelle inkluderer motorsykler, biler, helikopter, håndgranater, masse pistoler, kniver, bomber, asiatisk kampsport, et livsfarlig virus og en flokk med duer.

- Motorsykkel-scenene var også livsfarlige. Selvsagt nektet Tom å bruke hjelm. Så vi måtte prøve å gjøre det så safe vi kunne. I den siste kampscenen gjør Tom et karatespark der han snurrer rundt i luften. Han spurte bare om å få se en stuntmann gjøre det et par ganger, og så gjorde han det perfekt sjøl. Hadde han landet feil, kunne han ha brukket nakken, sier Woo, som tydeligvis er imponert over Cruise.

- FIKK NICOLE KIDMAN se noen av de farlige stuntene Tom gjorde?

- Å nei, sier Woo forferdet.

- Tom elsker sin kone veldig høyt, og hun er veldig bekymret for ham. Hun orker ikke å se på.

- Når du er på jobb er du omgitt av livsfarlige biljakter og pistoler og eksplosjoner. Kjører du raske biler på fritida, slik Tom gjør?

- Å nei, sier Woo igjen, og ser enda litt mer forferdet ut:

- Jeg kjører ikke bil. Jeg liker best å være hjemme å lage mat.

FORANDRING: - Jeg føler at jeg har gjort nok i HongKong. Jeg vil gjøre andre ting, noe som er menneskelig og jordnært og virkelig. Jeg vil lære fra andre kulturer og bo blant forskjellige folk og få venner over hele verden. Det er min drøm, sier John Woo.