Woody Allen inntar London

Helstøpt eleganse fra en veteran med evne til fornyelse.

FILM: CANNES (Dagbladet): Manhattan er deilig fraværende i Woody Allens morsomme London-tragedie.

Den snart 70-årige Woody Allen er ikke bare en filmens mester; nå har han også vist seg å være en mester i å fornye seg.

«Match Point», som deltar utenfor konkurranseprogrammet i Cannes-festivalen, ble vist i går til et publikum som klappet av fryd midt i filmen.

Den mest iøynefallende nyheten er at Woody Allen har forlatt New York og Manhattans oppjagete, hurtigsnakkende terapiklienter fra middelklassen. I stedet har han zoomet seg inn på Londons slepende elegante, vimsete og oppskrudde privilegerte fra overklassen. De snakker riktignok like mye, men ikke om seg selv, mer om hester, tennis, jaktvåpen og opera.

Vidd og snert

Det som ikke er nytt er at Woody Allen er en dialogens mester. «Match Point» er ikke engang en komedie; men replikkene er ladd med et vidd og en snert som får et slemt hjerte til å svulme av lykke.

«Så hvem er mitt neste offer?» spør Scarlett Johansson med sterkt nedknappet bluse i sitt livs kanskje mest sexy rolle. Svar: «Hva får en nydelig amerikansk pingpong-spiller til å mingle i den engelske overklassen?» Hun spiller Nola Rice, amerikansk skuespillerspire på evige auditions i London. Her har hun nettopp slått en stiv brite i bordtennis, idet Chris Wilton (Jonathan Rhys Meyers) trer inn i rommet. Det Nola ikke vet er at Chris er forhenværende tennisproff. Men hun skal ikke bli noen lett match.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klassereise

«Match Point» handler mer enn noe annet om hell, men også litt om ambisjoner. Åpningsscenen skal man merke seg. Den viser en tennisball som står stille i lufta over nettet; den kan falle ned på den ene eller den andre siden av rene tilfeldigheter - eller flaks/uflaks. Slik er det med mange avgjørende ting i livet, er Woody Allens postulat. Dette hellet kan bety at du kommer deg opp og fram i livet, at du slipper straff for forbrytelser du har begått. Er det uhell i kortene, kan det for eksempel innebære at du er den tilfeldige forbipasserende som blir uskyldig offer i en kriminalsak.

Historien sentrerer også rundt den såkalte klassereisen, der fattigjenta Nola fra Colorado og fattiggutten Chris fra Irland klatrer opp til den britiske overklassens jaktslott og kunstsamlinger via kjærlighetsforhold til henholdsvis Tom Hewett (Matthew Goode) og hans søster Chloe (Emily Mortimer). Her himles det mildt med øynene når Chris bestiller stekt kylling til lunsj i stedet for bakt potet med trøfler eller blinis med kaviar, det er bare såååå gammelmodig. Tragedier er noe disse menneskene nyter i operaen.

Mens en sprukken Caruso-versjon av «Una furtiva lagrima» fra Donizettis «Kjærlighetsdrikken» hele tida dukker opp som et bittersøtt varsel i filmen, leser Chris Dostojevskijs «Forbrytelse og straff», dels fordi han skal imponere sin styrtrike og kulturbevisste svigerfamilie, og dels fordi det er Woody Allen som har laget filmen.

Nola, på sin side, bruker bare sex.Chris lykkes, i den forstand at han gifter seg opp i status med Chloe som snakker om maleriers penselstrøk på innpust og prøverørsbefruktning på utpust, men til hvilken pris?

Nola har ikke hellet med seg.

Men Woody har hell

Fjorårets film fra Woody Allen, «Melinda og Melinda», varslet en ny energi i veteranens filmproduksjon. «Match Point» vitner om et minst like stramt og bevisst manusarbeid. Det har åpenbart også inspirert ham å jobbe med britiske skuespillere og produksjonsteam.

«Selv været i London var på min side,» sa Woody Allen på en pressekonferanse i Cannes i går. Også hans neste film skal spilles inn i London. Til alt hell.