WTO, EU og Vallersnes

WTO: Det er ingen overraskelse at Høyre er opptatt av norsk medlemskap i EU. Det er likevel vanskelig å se hvordan redegjørelsen for beslutningsprosessen i WTO kunne utløse håpet i Finn Martin Vallersnes\' hjerte om at Senterpartiet skal endre syn på norsk medlemskap i EU. Jeg tror han gjør klokt i å ikke holde pusten. Det som overrasker i hans kommentar, er at partiet Høyre har så lite sans for forskjellene mellom WTO og EU. EU er et overnasjonalt system som forutsetter at nasjonale myndigheter overfører formell myndighet til EUs institusjoner. WTO er et multilateralt samarbeid som ikke er basert på overnasjonalitet. Denne forskjellen kan det hende at Høyre ikke er opptatt av. Men verken Senterpartiet eller flertallet av norske velgere i to folkeavstemminger om norsk medlemskap i EU hatt noen problemer med å se denne forskjellen.Det som preger alt internasjonalt samarbeid, er at innflytelse internasjonalt må baseres på kompetanse og kvalitet. Norge har innflytelse i WTO når vi engasjerer oss. Regjeringen deltar i WTO med gjennomtenkte synspunkter og konstruktive forslag til løsninger. Det betyr ikke at vi må sette nasjonale interesser til side. Tvert i mot - de fleste WTO-medlemsland har særlige hensyn som må tas, og blir respektert for dette. Det gjelder selvfølgelig også Norge. Vi opplever det samme i EØS-samarbeidet. I den bilaterale dialogen med EU og i det formelle samarbeidet i EØS, lytter EU til Norge når vi har klare argumenter og gode løsninger. EØS er en egnet plattform for dette samarbeidet. Innflytelse i EØS krever imidlertid en aktiv politikk for oppfølgning av EØS og EU-spørsmål. Det har regjeringen. Vår arbeidsform er nylig presentert for Stortinget i Stortingsmelding nr. 23. Regjeringen står samlet om å ivareta norske interesser på en langsiktig måte. Det engasjement og den aktivitet overfor EU som regjeringen konkret viser fra sak til sak, har ikke alltid Høyre klart å oppdrive - verken i eller utenfor regjering.