Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Wu-Tang Clan

Wu-Tang prøver å reise kjerring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Wu-Tang Clan har mange stygge feil å rette opp etter at de etablerte seg som verdens hotteste rappkollektiv for nesten ti år siden. «Enter The Wu-Tang (36 Chambers)» (1993) var et sårt tiltrengt hiphopalbum da scenen skled lenger og lenger ned i gangstergjørma. Men de påfølgende Wu-albumene var overlange og gørrkjedelige affærer som fremmedgjorde mange fans. Fans som heller søkte trøst i glimrende soloalbum fra Ol'Dirty Bastard og Ghostface Killah - Wu-Tangs to mest spennende medlemmer.

Wu-Tang har tatt hintet og prøver å reise kjerringa (de reiser et jernflagg mot terrorisme på coveret), men, altså, too little, too late .

De klarer å bringe noe av den gamle magien tilbake på låter som «Rules» og «Uzi (Pinky Ring)», førstnevnte med en råtøff, rullende pianogroove, den andre med en stikkende blåsergroove som Wu-Tangerne spytter ut rim over. Hadde bare resten av albumet vært like bra.

Materialet blir for anonymt, temaet i tekstene har du hørt en million ganger før, og et Wu-Tang uten Ol'Dirty (nå fengslet på lukket avdeling) er som et Public Enemy uten Flavor Flav. Og Flav dukker opp på «Iron Flag», han, men framstår i dag bare som en pinlig utdatert gjest.

Hele Norges coronakart