WWF i Afrika

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I AFRIKA

har den koloniale vernepolitikken i grove trekk fortsatt fram til i dag. Dette liker ikke WWF at vi skriver om i vår kronikk den 30.8. I sitt svar den 12.9 anklager Martinussen og Hansson oss for ikke å ha «fulgt med i timen» angående endrede oppfatninger om naturvern og fattigdom de siste 15-20 årene. Vår argumentasjon avvises som «trivelig akademisk syssel» basert på «foreldede fordommer».

Gjennom forskning på trendsettende meningsdannelser om miljø og utvikling i mange år har vi selvfølgelig lagt merke til at lokalbefolkningen etter hvert har fått større oppmerksomhet, ikke minst i forhold til verneområder. Dette er imidlertid en endring som i stor grad har skjedd på det retoriske plan. Når det gjelder praktisk politikk er vinnerne og taperne ved etablering av verneområder de samme som de har vært siden kolonitiden. Lokalbefolkningen er fortsatt klare tapere, mens WWF er blant vinnerne, i selskap med naturfilmskapere og vestlige turister.

La oss gi et eksempel som nettopp involverer WWF. Sør-Afrikas nyeste nasjonalpark Namaqua National Park ble åpnet i 2002 etter initiativ fra WWF som også har bidratt med det meste av finansieringen. Parken har tilsynelatende ubegrenset med midler til å stadig kjøpe nye arealer som legges til parken. Denne prosessen konkurrerer ut den pågående jordreformen i området, fordi de rike naturvernerne er villige til å betale 50 % overpris på jorda for at den skal gå til vern i stedet for å bli omfordelt til de jordløse. I det siste er det satt opp et gjerde rundt parken. Nå skal «ville» dyr kjøpes på auksjon og fraktes inn. Gjerdet skaper samtidig en effektiv stengsel for å holde ute de lokale svarte sauebøndene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer