www.læreboka.com

Skolen befinner seg ved et veiskille. Overtar den nye teknologien lærebokas rolle helt og holdent?

«Alt stoffet til norskleksa neste gang finner dere på nettstedet www.eventyrskolen.no!» Er det slik vi vil få det i klasserommet i framtida? Eller er framtida allerede her? Oppslag og reportasjer i mediene det siste året kan tyde på at læreboka er utgått på dato og at den nye digitale teknologien har overtatt.

Skolevirkeligheten fortoner seg nok noe annerledes. Likevel illustrerer disse nyhetssnuttene noe sentralt: skolen med sine forskjellige læremidler, gamle som nye, befinner seg utvilsomt ved et veiskille. Læreboka har fått betydelige utfordrere, og nye læremidler er på full fart inn i skolen. Samtidig har den tradisjonelle læreboka fremdeles en viktig plass. Har vi nok kunnskap om tradisjonelle og nye læremidler til å møte dette?

Læreboka har lang tradisjon i skolen. Vi kjenner Pontoppidans «Sandhed til Gudfrygtighed» som gjennom over 700 spørsmål og svar ga elevene innføring i sentrale religiøse og etiske spørsmål. Vi kjenner katekismene, og vi kjenner abc-bøker fra så langt tilbake som slutten av 1700-tallet. Endringene i forhold til dagens læremidler er formidable. Læreboka er ikke lenger bare én bok, vi har fått undervisningspakker med lærebok, tilleggsmateriell i form av arbeidsbøker, ekstrastoff, cd-rom, og nettsider. I tillegg har vi lærerveiledninger, ressurshefter og kopieringsoriginaler til bruk for læreren.

Men selv om læreboka har endret seg, er bruken ikke så forskjellig. Læreboka styrer i betydelig grad også i dag hva som faktisk skjer i klasserommet. Det vet vi fra både nasjonale og internasjonale undersøkelser. Vi vet også at mye av den tid elevene bruker i arbeidet med et fag, både på skolen og hjemme, fremdeles er relatert til læremidler av noe slag, enten man arbeider i klasserom eller i grupper, temabasert, prosjektorientert, eller ut fra arbeidsplaner. Bruken av IKT i skolen vil og bør ikke endre på dette. Selv om informasjonsteknologien åpner for nye muligheter, vil vi også i framtida trenge pedagogisk tilrettelagt materiell. I lengden holder det ikke å la elevene lese engelske aviser på nettet i engelsktimen. Vi tror den fasen hvor elevene bruker mye tid til å lete etter aktuelt stoff på nettet, og ofte kommer trekkende med likt og ulikt som de bare delvis forstår, snart bør være over - kall det prosjektarbeid aldri så mye!

Hvordan skal de nye læremidlene være designet, og hvordan skal de brukes? Hvordan utnytte de mulighetene de digitale mediene gir, slik at de fremmer læring? Her famler nok både forlag, forfattere, lærere og myndigheter fremdeles. Men mye er under utvikling, og det vil trolig skje store endringer i løpet av kort tid. Derfor trengs det forskning og systematisk utviklingsarbeid, slik også handlingsplanen for IKT i norsk utdanning for år 2000 til 2003 slår ettertrykkelig fast. Gjennom Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen (I TU) skjer det i dag allerede mye innenfor dette feltet. Vi etterlyser imidlertid en mer aktiv innsats mot konkret forskning på læremidler. I den sammenhengen tror vi det er klokt å bygge på den kunnskapen en alt har om tradisjonelle trykte læremidler, både fordi det er likhetspunkter mellom alle pedagogisk tilrettelagte tekster, og fordi de nye medienes muligheter kanskje blir best synlige når de konfronteres med de gamle. De nye elektroniske læremidlene må ikke bare bli skjermversjoner av de lærebøkene og arbeidsheftene vi alt kjenner, men de må utnytte interaktivitet og hypertekstualitet, og slik legge opp til læringsfremmende aktiviteter.

Samtidig er det grunn til å regne med at trykte læremidler også i framtida vil være viktige for å legge til rette stoff for elevenes læring. Ingen ønsker vel en skole uten bøker - men kanskje en annen type bøker? I den generelle læreplanen legges det stor vekt på at elevene skal oppsøke kunnskap, stille spørsmål, ta ansvar for egen læring osv. Men lærebøker tilhører en svært fast sjanger, en sjanger med lange tradisjoner og faste forventninger. Derfor styres og utformes den ikke bare av læreplanverket, men også i stor grad av læreboktradisjonen. Fremdeles svarer mange lærebøker i hovedsak på spørsmål elevene ikke har stilt. Hvordan få til en lærebok som vekker elevenes undring og gir dem lyst til å finne svar på nye spørsmål? Hvordan lage en lærebok som er i tråd med læringssynet i læreplanene? En lærebok som gir elevene gode språklige forbilder, som er god litteratur? Kanskje er den språklig gode læreboka i dag viktigere enn noensinne?

Da Stortinget sist sommer opphevet godkjenningsordningen, påla det samtidig de impliserte parter ansvar for å sikre kvaliteten på lærebøkene vi bruker i skolen. Det gjelder forleggere, forfattere, departement og forskningsinstitusjonene. Derfor etterlyser vi en sterkere forskningsinnsats også når det gjelder tradisjonelle lærebøker.

Noe har skjedd. Som en følge av opphevelsen av godkjenningsordningen og den interessen for lærebøkenes kvalitet som i alle fall deler av det politiske miljøet stod for, startet den daværende Bondevik-regjeringen prosjektet «Valg, vurdering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler» høsten 1999, og det har senere blitt fulgt opp av den sittende regjeringen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom KUF ved Læringssenteret, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Den norske Forleggerforening og Høgskolen i Vestfold som er tildelt knutepunktfunksjonen «Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster» innenfor Norgesnettet. Dette er et treårig prosjekt, som er avgrenset til først og fremst å behandle trykte læremidler. Det har fått relativt begrensede midler, men mange interessante prosjekter er i gang, prosjekter som spenner fra å vurdere hvordan tverrfaglig materiell brukes i første klasse i grunnskolen til en undersøkelse av hva norsklærere i videregående opplæring legger vekt på når de velger læreverk, fra bruk av fortellinger og bildemateriell i KRL-fagets lærebøker, til hvordan elever skaper mening i naturfagtekster i videregående skole. Også innenfor andre forskningsmiljøer arbeides det med læremidler, men samlet sett er forskningsinnsatsen når det gjelder lærebøker og andre læremidler både i Norge og andre land liten.

Forskning- og utviklingsarbeid får økt verdi om resultatene når ut til dem det gjelder, i dette tilfellet lærere og skoleledere, elever og foreldre. Høgskolen i Vestfold har sammen med NFF satt i gang et prosjekt der målsettingen er å utvikle læremiddelkritikk i ulike fora og å øke den allmenne bevisstheten om læremidlenes plass og funksjon i skole og utdanning gjennom informasjon, seminarer og konferanser.

Skolens læremidler er viktige av mange grunner. De er en sentral kilde når en vil studere hva som er relevant og gyldig felleskunnskap i et samfunn til enhver tid, og læremiddelforskning gir dermed viktige bidrag til å forstå vår utdannings- og danningshistorie. Videre er lærebøker uten tvil den type litteratur som de fleste barn og unge har mest kontakt med, og de bør derfor gi gode språklige forbilder. Som nevnt ovenfor, vet vi også at læremidlene i stor grad styrer det som skjer i klasserommet, enten vi liker det eller ikke. Derfor må det være viktig å få kunnskap om hvordan de forlagsproduserte trykte og digitale læremidlene brukes, og kunnskap om alternativ til bruk av ferdiglagede læremidler - for den finnes. Ikke minst må det være viktig å fokusere på hva som skjer i forhold til de digitale læremidlene som er under utvikling. Her trengs forskning, utviklingsarbeid og erfaringsutveksling. Også mediene har her et ansvar. Med kritisk søkelys på det som skjer i skolen, vil også aviser og andre medier bidra til kvalitetssikring av læremidlene i skolen.