«X-files» uten sex

I den vestlige kulturkrets, som det heter på fint, er det snart bare TV-serien «X-files» som ikke er infiltrert av sex. Agentene Scully (Gillian Anderson) og Mulder (David Duchovny) synes å gå rundt i en evig rus av innestengte følelser.

Ifølge «X-files»-mytologien er det bare de to hovedpersonene selv som ikke vet at de elsker hverandre. I kinoversjonen brytes den barrieren. Så vidt.

I kinoversjonen gjør de to det helt klart for hverandre at de ikke klarer seg uten hverandre. På sitt vanlige diskré vis.

De skylder riktignok fortsatt på jobben og kampen mot konspirasjonene og de utenomjordiske vesenene - at det er denne kampen som knytter dem til hverandre, men vi forstår godt hva de mener, og det gjør de også selv. De er jo ikke dumme.

Men går de til sengs? Nei, er du gal.

Evige jaktmarker

Påskuddet man trenger for å bringe de to i fysisk kontakt med hverandre kommer i form av en veps, med et utenomjordisk virus i giften sin. Insektet har skjult seg i jakkekragen til agent Scully.

Mulder legger hånden rundt nakken hennes, hans lepper nærmer seg hennes, det er nesten et kyss, og så: AU!

Agent Scully sendes nesten til de evige jaktmarker, i hvert fall til en slags mumieliknende tilstand i en dyp grotte i Antarktis. Giften har gjort henne til et utenomjordisk vesen.

Men Mulder har vaksinen, hvis han bare klarer å finne henne.

«X-files» på kino er omtrent som på TV, bare litt mer James Bond, med kjempeinstallasjoner i ørkenliknende områder og finalescener med enorme underjordiske installasjoner som plutselig begynner å riste og dampe og eksplodere osv.

Mye eklere

Men i «X-files» selvfølgelig mye eklere. Veldig kreativt ekkelt. Og veldig paranoid!

Men, som sagt, det er bare kjærligheten som betyr noe. Og den lever videre, trass i alt. På sitt innestengte vis. Bare litt mindre innestengt etter kinoversjonen.