I KINAS HJERTER: Avdøde formann Mao og nåværende president Xi. Begges tanker finnes nå i Kommunistpartiets grunnlov og i alle Kinas souvenirkiosker. Foto: Reuters / NTB Scanpix
I KINAS HJERTER: Avdøde formann Mao og nåværende president Xi. Begges tanker finnes nå i Kommunistpartiets grunnlov og i alle Kinas souvenirkiosker. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Kina

Xi Jinping er kronet, nå troner han nest etter Mao

Nå er all makt i Kina på hans hender.

Kommentar

Så ble han innskrevet i Kommunistpartiets grunnlov, akkurat som bestilt. En enstemmig partikongress har stemt ham inn i anegalleriet sammen med Mao Zedong og Deng Xiaoping. Etter Mao er han den første som vederfares denne æren i sin levetid.

Maos tanker og Dengs teorier blir nå fulgt opp av «Xi Jinpings tanker om sosialisme med kinesiske særtrekk for en ny æra». Æraen er selvsagt ny, men tankegodset minner mye om ideer som er så velbrukte at man kan være fristet til å kalle det nymaoisme. Det handler om maktkonsentrasjon, på papiret hos partiet, men i realiteten i Xi Jinpings egne hender.

Den 19. partikongressen har mest av alt vært et one-man show, ifølge observatører som har fulgt samlingen av 2300 delegater i Folkets store hall i Beijing. Det har vært en ren signingsferd der spenningen tilsynelatende har sirklet rundt spørsmålet om Xis navn skulle legges til i partiets grunnlov. Ble noen overrasket da alle stemte for?

Det vil være en overdrivelse å si at alle er like begeistret i Kina, til tross for overstrømmende lederartikler i alle aviser, slik det offisielle nyhetsbyrået Xinhua skrev etter avstemningen: «Kina er klar for å gjenvinne sin makt og stige opp igjen til toppen av verden ... Det er på tide å forstå Kinas vei, fordi det framgår at den vil fortsette til triumferende høyder.» Langs denne veien ligger det imidlertid igjen en del overkjørte ofre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Demokratiforkjempere og dissidenter av alle slag har fått et hardere liv under Xis styre. En koordinert massearrestasjon av mer enn 300 menneskerettsadvokater for et par år siden har bidratt til å kvele organisert opposisjon. Innad i partiet har justisen vært streng. Xis kampanje mot korrupsjon har medført en massiv utrensking. Blant menige kinesere har kampen mot grådige kadre som har tjent seg rike på fellesskapets bekostning, hatt stor støtte. Men mistanken er overhengende om at Xi Jinping har brukt opprenskingen til å kvitte seg med brysomme rivaler.

Blant det mest framstående vrakgodset er Bo Xilai som ble fjernet før forrige partikongress i 2012 og Sun Zhengcai som ble fjernet før denne. Begge var partisjefer i Chongqing og begge ble beskyldt for å planlegge palassrevolusjon. De rivaliserende fraksjonene innad i partiet; den såkalte Shanghaigjengen og Ungdomsligaen, er begge satt på sidelinja, takket være Xi Jinpings maktspill som går Machiavellis metoder en høy gang.

Xis tanker er nå å betrakte som Kommunistpartiets handlingsplan langt ut over hans kommende femårsperiode. I dagens Kina er det fortsatt Maos portrett som pryder alle pengesedlene. Men det hersker en unison enighet om at Maos politikk var 30 prosent feil og 70 prosent riktig. Inntil videre virker Xi ufeilbarlig.