ALLMEKTIG: President Xi Jinping hilses av troppene på Den himmelske freds plass i forbindelse med Kinas nasjonaldag 1. oktober. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
ALLMEKTIG: President Xi Jinping hilses av troppene på Den himmelske freds plass i forbindelse med Kinas nasjonaldag 1. oktober. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Kinas kommunistparti

Xi Jinping skal heves til samme ideologiske himmel som Mao og Deng

Kina ruster seg til ny partikongress.

Kommentar

Det kinesiske kommunistpartiets 19. kongress kan bli like epokegjørende som Mao Zedongs grunnlegging av Folkerepublikken Kina i 1949 og innføringen av Deng Xiaopings økonomiske reformer på slutten av 1970-tallet. Det sier ryktene. Stikkordet er Xi Jinpings maktposisjon.

Partikongressen, som åpner 18. oktober, avholdes bare hvert femte år. Det er tida for de store endringene i kinesisk politikk, utskifting av det kollektive lederskapet, utnevning av kronprinser og arvinger til toppjobbene. Øverste leder skal etter nyere regler sitte i to perioder, altså 10 år. Xi Jinping, som ble partileder og president på partikongressen i 2012, skal ikke skiftes ut.

Spørsmålet er om han vil introdusere noen etterfølgere, slik skikken er. Et annet spørsmål, som stilles stadig oftere, er om han overhodet vil gå av i 2022. Mange venter at kommende partikongress skal bli enda en kroning av mektige Xi Jinping.

Store deler av Beijing stenges ned når denne femårlige seansen finner sted. Sensuren skjerpes, dissidenter holdes i husarrest eller jages ut av byen og politiovervåkingen er følbar. Ca. 2300 utvalgte delegater, som representerer de nærmere 88 millioner partimedlemmene, møtes i Folkets store hall på Den himmelske freds plass i ei drøy uke. Det hele avsluttes med at det kommende lederskapet defilerer inn foran et ventende pressekorps. Av innmarsjen skal man kunne lese maktkonstellasjonen mellom de nyvalgte medlemmene av politibyråets faste komité, en gruppe på sju menn. Der skal man også kunne avlese Kinas arverekkefølge. Men kanskje ikke i år.

Det kan være flere grunner til at Xi ikke vil vise fram noen etterfølger nå. Kanskje ønsker han ikke en så klar manifestering av at han selv sitter på oppsigelse og en ny generasjon skal overta. Kanskje ønsker han å nyte fruktene av en rivalisering blant flere kandidater som posisjonerer seg til å overta. Og kanskje – slik mange har spekulert om det siste året – ønsker han å forlenge sin egen toppstilling ut over den regulære 10-årsperioden.

Dette blir i alle fall Xi Jinpings store anledning til å konsolidere sin posisjon og sitt ettermæle. I Kommunistpartiets egen grunnlov er alle de tidligere partiledernes program innskrevet. Men bare to programmer er knyttet til personnavn i grunnloven, Mao Zedongs tanker og Deng Xiaopings teorier. Deres etterfølgere, Jiang Zemin og Hu Jintao, er ikke nevnt ved navn. Nå er det ventet at partiet skal endre grunnloven og Xi Jinpings navn skrives inn som den tredje store. Han politiske filosofi, populært kalt Kinas drøm, skal opphøyes til en tredje milepæl i utviklingen av Kina til en moderne stormakt.

I en tale i juli i år utbroderte Xi sine tanker om moderniseringen av Kina. Først skal landet reise seg, deretter skal det bli velstående, og så skal det bli sterkt. Det er tredje fase her som er Xi Jinpings utfordring. Mens Mao etablerte Folkerepublikken og Deng åpnet landet for økonomiske reformer, er det altså Xi som nå skal manifestere Kinas rolle som supermakt. I den viktige juli-talen la han sterk vekt på Kinas «selvtillit». Kina skal nå sin storhet på egne premisser, ikke på noe knefall for såkalte vestlige verdier.

Kinas vei til global supermakt handler om å fremme troen på egen fortreffelighet. Med Xis egne ord: «Hele partiet og landet må holde fast ved og styrke en fast tillit til en sosialistisk kurs med kinesiske særtrekk, teoretisk selvtillit, tillit til det kinesiske systemet og kulturell selvtillit.»

Men er det bare tomt skryt og besvergelser? Xi Jinping har ikke akkurat fulgt Deng Xiaopings politiske filosofi om å «ligge lavt og vente og se» på den internasjonale arenaen. I konflikten med Filippinene i Sør-Kina-havet har Kina under Xis ledelse nektet å bøye seg for avgjørelsen i voldgiftsdomstolen i Haag. Kina viser også militære muskler i striden med Japan om øyene i Øst-Kina-havet.

Kinas økonomiske muskler spiller større rolle på lang sikt. Xi Jinpings vilje til å skape verdensomspennende infrastruktur gjennom de såkalte BRI-prosjektene (Belt and Road Initiative) binder både asiatiske naboland og afrikanske samarbeidsland tett sammen med kinesisk politikk og økonomi. Når Kina bygger jernbaner gjennom Afrika og kjøper havneanlegg i Europa, forteller det mye om landets globale ambisjoner.

Og når USA under Donald Trumps «America first»-politikk trekker seg ut av internasjonale handelsavtaler og Parisavtalen, gir Xi Jinping klare signaler om at Kina er rede til å overta lederposisjonen. Et viktig skjær i sjøen foran en unison feiring på den 19. partikongressen finnes likevel: Nord-Korea. Uforutsigbare Kim Jong-un kan finne på å demonstrere for all verden at Kina har null kontroll over atompolitikken i det lille nabolandet i nord. En ny rakettavfyring blir en ripe i lakken for Xi Jinping.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook