Xi Jinping struper pressen

Med maoistiske metoder og persondyrkelse strammer Kinas kommunistparti tøylene på både egne og utenlandske medier.

Kommentar

En av Kinas mest kjente aktører på sosiale medier har denne uka fått beskjed fra myndighetene om at han kan vente seg en «hard straff». Eiendomsmagnaten Ren Zhiqiang, populært kalt «Kanonen», har 37 millioner følgere på nettjenesten Sina Weibo. Han har tillatt seg å kritisere at Kommunistpartiet bruker penger på nye innstramninger overfor mediene: «Er regjeringens penger partiets penger?»

Det statseide - og partistyrte - nyhetsbyrået Xinhua kunngjorde at Ren har «lagt ut ulovlig informasjon og kommet med upassende kommentarer på nettet. Dette har resultert i ufin påvirkning og skadet partiets rykte». Rens kontoer på sosiale medier er nå stengt. Hva straffen for øvrig blir, er foreløpig ikke kjent.

Meldingen om ufin påvirkning kommer bare dager etter at president Xi Jinping har gjennomført et grundig mediedekket besøk hos Kinas tre viktigste redaksjoner. Både partiavisa Folkets Dagblad, statskringkasteren CCTV og nyhetsbyrået Xinhua er alle underlagt partiets linje. Likevel var besøket en umiskjennelig påminnelse om hvem som er herre i huset: «Dere må elske partiet, beskytte partiet og knytte dere tett opp til partiets lederskap i tanker, politikk og handlinger,» lød budskapet fra Xi Jinping. I klartekst betyr det at journalister er mikrofonstativ for Kommunistpartiet. Punktum.

Siden opprettelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 har det aldri eksistert noen fri presse i Kina. Mao Zedongs strategi var klar: «Som kommunister oppnår vi kontroll med geværets makt og fastholder kontrollen med pennens makt». Propaganda og ideologisk kontroll er livsnødvendige redskaper for autoritære ettpartiregimer. Likevel har den moderne medievirkeligheten slått sprekker i muren. Folk har ikke lenger bare vært henvist til å lese mellom linjene i Folkets Dagblad. I sosiale medier har de fått ut sine synspunkter, som riktignok har risikert å bli slettet etter kort tid, men det har i det minste fungert som en ventil. Saken mot Ren Zhiqiang er åpenbart en advarsel om komme seg inn i den ideologiske folden.

Den store kinesiske brannmuren er effektiv, men kan sannsynligvis aldri bli tett nok til å stanse strømmen fra sosiale medier. Derfor kan det se ut til at myndighetene har lagt seg på en annen kontrollstrategi enn den rent tekniske. Nå går håndheverne etter individuelle bloggere. Er du aktiv på nettet, har du mange følgere, er budskapet ditt ikke helt i tråd med partiets linje - får du beskjed om hva du risikerer. En etter en er kjente bloggere truet til taushet.

Xi Jinpings nye disiplinering av Kinas penner og tastaturer har skapt frykt og underkastelse i landets redaksjoner, hvis vi tolker signalene rett. Det rapporteres at en av redaktørene i Xinhua, Pu Liye, demonstrerte sin partilojalitet så ettertrykkelig under Xi Jinpings besøk, at han ga til beste et selvskrevet hyllingsdikt kalt «Generalsekretær, mine øyne følger i ditt kjølvann». Diktet beskriver hvordan folkets applaus drukner trafikkstøyen, hvordan mobiltelefonen går varm når dikteren skriver sin hyllest osv. Ikke overraskende har diktet gått sin seiersgang i sosiale medier, etterfulgt av ironiske kommentarer.

Men frykten er et element også hos de styrende partitoppene, mener medieforskeren David Bandurski i China Media Project. De økonomiske nedgangstidene har medført en nervøsitet i det kinesiske lederskapet som innebærer at medie- og informasjonskontroll er blitt en mye høyere prioritet. Kontrollen kommer også til å ramme utenlandske medier.

Myndighetene har nettopp varslet at nye regler for utenlandske selskaper skal tre i kraft fra 10. mars i år. De vil blant annet forby publisering av digitalt materiale - både tekst, bilder, video, lydfiler, tegneserier, spill og kart - som ikke er godkjent på forhånd av kinesiske myndigheter. Reglene krever også at utenlandske selskapers tekniske utstyr og lagringsmedier må oppbevares i Kina.

Flere utenlandske medieselskaper, som New York Times, Financial Times, Bloomberg, Dow Jones m.fl., har de siste åra satset på å bygge opp redaksjonelle kontorer i Kina som har produsert kinesiskspråklige nyheter. Flere av dem er blokkert av sensurmyndighetene fra tid til annen. Men nå kan det bli kroken på døra for godt. De nye reglene tilsier nemlig at bare heleide kinesiske selskaper kan produsere innhold til kinesere. Målet er at innholdet skal fremme «sosialistiske kjerneverdier». Selskaper som Amazon, Microsoft og Apple kan også bli utestengt.

Få er i tvil om at det er problemene med å holde den økonomiske veksten på de siste åras bratte oppadgående kurve som medfører nervøsiteten hos Xi Jinping. Å kontrollere geværet og pennen går kanskje. Men økonomien?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook