Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Y-blokka

Y-blokka kan deles opp og settes på museum

Jeg støtter Statsbygg om fjerning, men så var det gjenbruk og klimagassutslippet da.

Y-BLOKKA: Demonstranter samlet seg foran Y-blokka 13. september for å markere den massive motstanden mot vedtaket om riving. De var iført stripete plagg for å hedre Picasso. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Y-BLOKKA: Demonstranter samlet seg foran Y-blokka 13. september for å markere den massive motstanden mot vedtaket om riving. De var iført stripete plagg for å hedre Picasso. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Vis mer
Meninger
Bjørn Fiborg
Bjørn Fiborg Vis mer

Det er viktig at en by har lange siktlinjer. Rommet foran høyblokka bør være åpen og litt storslagen og ha god plass for opptog og demonstrasjoner ol.

Før Y-blokka ble reist, kunne man fra krysset Grensen/ Akersgata skue de klassiske bygningene Trefoldighetskirken og Deichmanske Bibliotek og lenger opp i gata også Svenska Margaretakyrkan til høyre.

Er det noen bygninger som er bevaringsverdige, er det slike. De er også miljøskapende i alle byer. Denne sikten er nå ganske beskåret pga Y-blokka og noen viltvoksende trær.

Y-blokka med Deichmanske bibliotek til venstre. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Y-blokka med Deichmanske bibliotek til venstre. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

Sikten har også blitt beskåret i løpet av 80- og 90-tallet ved at VG-huset og R5 i regjeringskvartalet har est ut i Akersgata.

Undertegnede var i 1965 ansatt hos siv.ing Sverre Jystad AS som hadde styrkeberegningsoppdraget for Y-blokka.

RIB som det forkortes til, er arkitektens lydige hjelper med å få konstruksjonene til å stå og har liten innflytelse på bygningers form. Y-en var komplisert både å målsette med datidens regnestav og å forskale før en komplisert støpeprosess med singel, og var følgelig kostbar.

Jeg husker fra den gang hvor leit vi syntes det var at y-ens ene arm svingte uanstendig nær Deichmanske bibliotek. Likeledes krumspringet med å sikre brannstasjonen levelige vilkår for sine stiger med hullet i lokket.

Arne Garborgs plass forsvant og på østre side av lokket kom det et areal som aldri ble til noe hyggelig uterom. Bysten av Garborg rykket rett nok opp til inngangen til Deichmanske, men mon tro han tar igjen med sin geipende tunge.

Man kan hevde at formen Y står seg som en motsats til Høyblokka, men trangt som det er og upassende i Akersgatas løp, passer den dårlig inn. Forslaget om å fjerne nevnte arm vil vel gi en merkelig form og ingen bedring av nevnte uterom.

Viksjø var som kjent inspirert av Unescos bygning i Paris, men den har plass rundt seg.

Også byggeeliten den gang var like delt som nå.

Fasader av «frilagt elveshingel» her med navnet Naturbetong , har dabbet helt av i vår tid. Dette av to grunner; de fremstår som ganske dystre over tid og må isoleres innvendig, noe som ikke gir effektiv eisolasjon. I dag bygger man med utvendig isolasjon, som effektivt stopper kuldebroer.

Vel, utfra dette kan Y-blokka godt fjernes, men gavlene med «indirekte» Picasso, kan skjæres ut og finne sin plass i omgivelsene, ja hele blokka kan deles opp og settes på museum.

Hos Jystad hjalp vi også Carl Nesjar med styrkeberegninger av større stauter som ble reist i Sverige (Kvinnohovud og Picassoskulptur i Kristinehavn) slik at de ikke blåste ned.

Jeg støtter Statsbygg om fjerning, men så var det gjenbruk og klimagassutslippet da.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media