JEG SER PÅ et sort-hvitt-fotografi fra Oslo sentrum, trolig på 40-tallet. Det ligner en kontrafaktisk spøk. Eller en filmfantasi i noir-genren. Bildet er tatt fra dagens regjeringskvartal, men synet er både velkjent og forunderlig. En gang kunne man se opp til Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og Den svenske kirken. Hammersborg sto fram som et høydedrag, med drama og verdighet.

Og resten er ikke til å kjenne igjen. En høy, staselig steinmur danner sokkel for biblioteket. To lange trapper leder ned til Hammersborgsgata. Det er brede fortau, busker, elegante gatelykter. Skrått over plassen kjører en sort bil av gangstertypen. Bildet er signert «Normann», den kjente postkortfotogafen.

ARNE GARBORGS PLASS var altså åpen, luftig og severdig. Den kunne brukes av mennesker. Midt på plassen var en liten gressplen og en fontene som barn plasket i om sommeren. Der satt blant andre en ung Jan Kjærstad og beundret modige menn på jobb ved den nye hovedbrannstasjonen (ferdig i 1939). På hver side av stasjonen, gikk bilveier i bro under Grubbegata til Møllergata. En vei ledet også fra Akersgata opp til Grubbegata. Alt var pent opparbeidet, med beplantning og en rund, gammel aviskiosk på hjørnet.