Yara på leirgrunn

STATSMINISTER Meles Zenawi av Etiopia er utvilsomt en av Afrikas mest intelligente statsledere med et sterkt lederskap, og i så henseende er det kanskje ikke så rart at Yara i dag gir ham en påskjønnelse. Yaras begrunnelse til å gi sin første internasjonale pris til Etiopias statsminister er for å berømme hans innsats mot fattigdom i landet gjennom øket jordbruksproduksjon, samt hans «gode lederegenskaper». Men en intelligent statsleder har ikke nødvendigvis den beste politikken, ei heller en lederskapsutøvelse som fortjener berømmelse. I de siste dagene har pressen satt et fokus på Yara-prisen og de politiske forholdene i Etiopia. Yaras kommunikasjonsdirektør Arne Cartridge uttalte til Aftenposten (27.08.05) at han håper pristildelingen vil føre til en debatt om sult og fattigdomsbekjempelse i Etiopia. Kritikk mot pristildelingen kommer fra mange hold og har et variert innhold. Private medier og den politiske opposisjonen i Etiopia beskylder Yara for korrupsjon, når de gir ca. 1,7 millioner kroner til statsministeren i en regjering som er en stor internasjonal oppkjøper av kunstgjødsel. De mener det er nærliggende å tro at Yara forventer visse gjenytelser for sine prispenger. Jeg vil her la den debatten ligge, siden det er svært vanskelig å finne empiriske evidens for en slik anklage. Istedenfor er det mer relevant å reise en bred kritikk mot pristildelingen på et faglig grunnlag.

DET ER FIRE gode faglige motargumenter mot begrunnelsen gitt av Yaras priskomité. For det første er det tvilsomt at Meles Zenawi og Etiopias regjering har gjort det så bemerkelsesverdig godt i fattigdomsbekjempelse som Yara påstår. Den relative andelen av folk som lever under fattigdomsgrensa er mer eller mindre like stor i dag som den var på midten av 1990-tallet, etter Meles Zenawis væpnede maktovertagelse. Norwatch har også dokumentert at jordbruksproduksjonen ikke har økt så mye som Yaras priskomité har lagt til grunn. Det andre motargumentet mot pristildelingen treffer midt i Yaras virksomhetsområde, nemlig politisk misbruk av kunstgjødselsdistribusjon i landet. Gjennom utstrakt forskning på politisk utvikling i Etiopia de siste 15 årene, har vi fått innblikk i hvordan regimet bruker kunstgjødsel som et pressmiddel mot småbøndene for å oppnå politisk lydighet. Det har deriblant vist seg at i områder hvor opposisjonen har stor støtte, har lokale myndighetspersoner truet med å trekke tilbake kunstgjødselsdistribusjonen for å tvinge dem til å stemme på regjeringspartiet. Det tredje faglige argumentet som kan rettes mot pristildelingen til Etiopias statsminister er basert på en generell internasjonal kritikk av hans overordnede jordbruksutviklingspolitikk. Etiopias regjering er en fortsettelse av den marxistisk-leninistisk frigjøringsbevegelsen Meles Zenawi ledet frem til maktovertagelsen i 1991. Mye av dagens politikk har derfor en gammel ideologisk kjerne som det er underlig at Yara vil påskjønne. For eksempel er det staten som fortsatt eier, kontrollerer og distribuerer all rural jord i landet. Meles Zenawi har motsatt seg pressinternasjonalt for å myke opp det statlige eierskapet og tillate kjøp og handel med jordbruksjord. Om enn man personlig kan ha sympatier for statlig eierskap av jord, så strider det mot konvensjonell utviklingsteori, som påviser at for å oppnå stabil og sikker kapitalinvesteringer i jordbruket kreves det en privatisering av jord.

MITT FJERDE faglige argument mot prisen har sitt utspring i den svært alvorlige menneskerettighetssituasjonen i landet. En av Yaras begrunnelser til å gi prisen til Meles Zenawi er at han fremstår som en rollemodell for godt lederskap i dagens Afrika. Det er høyst bemerkelsesverdig at Yara vil assosiere sin lederstilsforståelse og rollemodell med en person som har blitt sterkt kritisert for omfattende og gjentatte brudd på menneskerettighetene. Etiopia er i så måte unik, siden omfanget av menneskerettighetsbrudd er så stort, samtidig som landet er relativt politisk åpent. Man kan derfor med en viss grad av sikkerhet uttale seg om den alvorlige overgrepssituasjonen i Etiopia. For eksempel anslås det å være mellom 10- 30 000 politiske fanger i landet, det utøves tortur og langvarig fengslinger uten tiltale eller dom. Man finner hele skalaen av menneskerettighetsbrudd i Etiopia. Det nylig avholdte valget i mai har nettopp blitt kraftig slaktet av EUs uavhengige valgobservasjonsgruppe som sterkt manipulert av regjeringen.

YARAS KOMMUNIKASJONSDIREKTØR synes at det er «trist at Yara mistenkeliggjøres» med å gi prisen til Etiopias statsminister. Min faglige begrunnede argumentasjon mot pristildelingen er ingen mistenkeliggjøring av Yara. Det er heller en kritikk av en slepphendt håndtering av en «i utgangspunktet» interessant og relevant ny pris. Det er Yara selv som har slurvet med sin faglige begrunnelse for pristildelingen. Noen har også kanskje interesse av å følge det spor Yaras kommunikasjonsdirektør selv legger opp til, med å spørre hva bevegrunnen til Yara er med en slik pris? Og hvorfor gi den akkurat til Etiopias statsminister? Det er vel ingen som tror at Yara etablerer en slik pris på et altruistisk grunnlag. Utenom korrupsjonssporet som etiopisk media vektlegger, er vel prisen heller ment å være et middel for Yara til å bygge seg et internasjonalt merkevarenavn som «utviklingsstøttende», «fattigdomsbekjempende», «tredje verdensvennlige», etc.

DET IRONISKE med Yara-pristildelingen er at den har en motsatt effekt på Yaras image. Det har ikke promotert Yara som «the good guy», men heller klebet et mistenkelig skjær over hele prisen, og dermed implisitt Yaras virke i Etiopia og andre land i sør. Bare det å tildele en slik pris, på den samme tid som tre millioner etiopiere er truet av sultedød, og i etterkant av at 3- 4 000 opposisjonelle er kastet i fengsel fordi de avholdt en fredelig demonstrasjon mot regjeringens påståtte valgfusk, er jo i seg selv en parodi på prisens uttalte målsetting. Hvordan skal så Yara komme ut av dette uføre? For det første må holdningen til ledelsen i selskapet bli en smule mer ydmyk. Yara må våge å innrømme at de har gjort en dårlig jobb med å evaluere kandidatene til prisen. Samtidig må de også forstå at en slik pris nødvendigvis vil settes inn i en større sammenheng, enn å bare måle indikatorer for jordbruksproduksjon som en begrunnelse for pristildeling. «Godt lederskap» i dagens utviklingsorienterte verden er så mye mer. Et siste råd til Yara for å tilbakevise alle beskyldninger om å kjøpe seg inn på et attraktivt marked kan være å gi et tilsvarende beløp som prispengene (1,7 millioner) til menneskerettighetsfremmende arbeid i Etiopia. Det ville være god, internasjonal markering av Yara - som nå bygger sitt merkenavn på leirgrunn!