Yasmin Syed

Det er ikke bare navnet som er eksotisk. Yasmin Syed er ikke et urnorsk navn. Men hun snakker ei urnorsk dialekt. 1. juni debuterte hun som hallodame på NRK1. Litt spesielt med en indisk geitebonde fra Haukelifjell, født i London. Med hemmelig fortid som filmstjerne.

Tre om Yasmin

Før het de Sølsnes, Rørlien Saue, Skarstein, Hals og Jørgensen. Og blonde var de. I dag heter de Syed og Rajendram, er mørke og eksotiske, men mye veit vi ikke om dem. Dessuten er det er slutt på tida da TV-vertinnene ble superkjendiser og fortalte livshistorien sin over fem numre av Se og Hør, mot klekkelig betaling.

HVORDAN I HULESTE

havnet Yasmin på Haukeli, midt i snørike Vest-Telemark.

- Jeg er halvt indisk. Pappa møtte mor i London. Der ble jeg unnfanget og født. Og der bodde vi til jeg var to år, så bar det hjem til Haukeli. Litt uflaks for meg, egentlig, for jeg kunne ikke fordra snø som barn. Og på Haukeli er det bare noen dager dårlig skiføre i løpet av et år, humrer Yasmin.

- Det er helt grusomt å fryse på beina 99 prosent av året. Jeg hadde dårlig gli, dårlige ski og ellers dårlig utstyr. Nå, derimot, har jeg begynt med både bortoverski, Telemark-kjøring og slalåm. Jeg ble kastet ut i løypa av en venn på Beitostølen for noen år siden, og hittil er det blitt tre påsker på Beito. Kommer nesten rett derfra nå også. Vi fisket fjellørret på Valdresflya. Den største var på 3,2 kilo! Kokt fjellørret er forresten julemat der jeg kommer fra. Det og fiskesuppe.

- Jeg trodde hele Telemark for lengst var «ribbifisert», med medister og surkål?

- Det må være i nedre Telemark, det, forklarer Yasmin.

HUN ER INGEN DEBUTANT

i TV-sammenheng, selv om NRK-seerne neppe har sett henne før.

- Jeg jobbet en stund i NRK Telemark som reporter. For det meste i Radio, men også med litt TV-jobbing. Og så jobbet jeg i produksjonsselskapet Nordic Entertainment, som lager «Jeopardy!» for TV2.

Men det var ikke på skjermen hun figurerte. Snarere i og rundt skjermene...

- Jeg var dataansvarlig.

- Så du har datautdannelse?

- Nei, jeg er helt autodidakt, men med masse gå-på-mot. Alle skjermer, pulter med grafikk, tavla og terminalene var mitt ansvar. Alt skulle rigges opp og ned. Det var et stort prosjekt, forteller Yasmin, som definitivt ikke lider av dataskrekk. Ifølge dem som kjenner henne er hun ikke lettskremt i det hele tatt. Modig og ambisiøs, heter det.

- Jeg er ikke redd for utfordringer. Og teknologi og elektroniske innretninger har alltid interssert meg.

- Det sies at det var du som loddet kretskortene i datamaskinene som styrer hele «Jeopardy!»?

- Det stemmer, det! Jeg lagde styringssystemene til første sesong av «Jeopardy». Jeg er en praktiker på mange måter, og da jeg fikk dreis på loddebolten var det ikke så vanskelig, sier Yasmin, uten at man blir helt overbevist om at det å lodde kretskort til dataprogrammer er like greit som å kle på seg.

Og ble du ikke imponert nå, så hør dette: Yasmin kan forhåndsprogrammere en videoopptager, slik at korrekt program ender på teip. Det er ellers en lite utbredt kunnskap blant folk over ti år.

- DET VAR HARDE TAK,

det kan jeg forsikre om. Når man skal feilsøke datautstyr mens 30 mennesker står trippende rundt, er det lett å bli småstressa. Og særlig når man vet at man ligger på etterskudd. Heldigvis gikk programmene i opptak. Fem programmer hver dag. Vi jobbet fra 06.00 til 18.00. Lange dager, men morsomt.

Om hun ikke alltid har jobbet i TV, så har TV en sentral plass i Yasmins liv.

- Jeg innrømmer det! Jeg er notorisk TV-slave. I flere intervjuer jeg har lest med TV-folk, har de svart at de «nesten aldri ser på TV». De jobber bare der... Det er i hvert fall ikke meg. På en asosial kveld kan jeg benke meg godt til foran TV-en og se alt .

- Enn på en sosial kveld, da?

- Da skal det være gode venner, god mat, vin og selskapeligheter. Med interessante og utfordrende mennesker.

- Men det hevdes at det ikke først og fremst er som kokk du gjør deg bemerket?

- Jeg er ingen stor kokk, nei. Men jeg sulter ikke i hjel foran kjøleskapet, heller. Siden jeg er typisk selskapssjuk, liker jeg best å lage mat sammen med andre. Da kan man prate og kokkelere. Det er helt fint, men å lage mat bare til meg selv er ikke morsomt.

AD LANGE OMVEIER,

blant annet gjennom ti år i musikkbransjen og en hovedrolle i «Halvveis til Haugesund», havnet hun i NRK. På grunn av rollen som Farida Svalastog. Et eksotisk telemarksnavn, det også.

- Etter filmrollen ble jeg blant annet intervjuet av Norsk Ukeblad og Hjemmet. Ragnhild Sæltun Fjørtoft leste ett av intervjuene og gjemte utklippet. «I tilfelle hun skulle komme til å trenge en programvert fra Telemark som snakket nynorsk.» Og så ringte hun meg en dag. Jeg stilte på test og «vant».

- Var det en drøm å skulle jobbe foran TV-kamera?

- Ja, absolutt. Jeg trives foran kamera, vedgår Yasmin. Og trivselen syns.

- Er det ikke kjedelig å bare annonsere programmer?

- Det å være kanalvert er mye mer utfordrende enn jeg trodde. Det er masse research å gjøre til programmene, og så skriver man et manus på et visst antall sekunder for å fylle tida mellom to programmer. Med nyttig informasjon. Dessuten er det jo direktesending hele tida og da kan alt skje. Da må verten bevare roen og late som ingen ting.

- Programlederambisjoner?

- Det hadde vært spennende! Men ikke hva som helst av TV-programmer. Og det ville ikke være for å havne i rampelyset, nei. Det måtte være kvalitets-TV. Da handler det stort sett om NRK1 og NRK2 for min del. Det hadde vært gøy å lede et program som har med musikk å gjøre, særlig med bakgrunn i mine ti år i musikkbransjen.

YASMIN HAR OPPLEVD RASISME.

Og hun er opptatt av problematikken «hvordan kan mange kulturer leve fredelig side om side?»

- Det har litt å gjøre med at jeg sjøl kommer fra to kulturer. Jeg har ikke hatt så mye indisk påvirkning, men på grunn av utseendet mitt har jeg fått kommentarer og møtt holdninger som er rasistiske. Om enn bare på amatørstadiet. Det er den organiserte rasismen som skremmer meg.

- Hvorfor er nordmenn så skeptiske til alle som ikke bar lusekofte i sin barndom?

- Nå er nordmenn på langt nær de verste rasistene. Japanere og indere går for å være verre, har jeg hørt. Når det gjelder nordmenn, kanskje er det fordi vi er så trauste. Er man traust, så er man ikke den som verdsetter forandringer høyest. Da tar det tid.

- Blir du såret av rasistiske kommentarer?

- Nei. Jeg er tjukkhudet. Men nå er jeg norskere enn de fleste. Er man vokst opp med hardingfele, hjemmebrent, og slekta er geitebønder på Haukeli, så føler man seg veldig norsk.

- Jeg ser masse på TV, men noe favorittprogram tror jeg ikke jeg har. Men jeg liker kvalitets-TV. Og særlig NRK1 og NRK2. Programleder: - Hallvard Flatland, en telemarking akkurat som jeg. Han er så menneskelig, kommuniserer veldig godt og er så til stede. Flatland og Petter Nome er mine favoritter. Sommersted: - Et sted der det er godt og varmt. Slik det er i Oslo akkurat i dag. Uflaks for meg at jeg vokste opp på Haukeli, siden jeg ikke var så glad i snø. Der var vi heldige om vi hadde to snøfrie måneder i løpet av året. Litteratur: - Tarjei Vesaas. Han er fra nabobygda vår i Telemark. En gang ble han stilt følgende spørsmål av NRK, i et litterært program. «Hvordan får du inspirasjon til bøkene di ne?» Det ble en lang pause før han omsider svarte: - Eg sit og glor! I dag ville vi kanskje sagt mediterer. Tor Åge Bringsværd er en god nummer to. Film: - «The Fisher King». Det er mange år siden jeg så den, men den slapp ikke taket i meg før det hadde gått flere uker. Jeg har ikke våget å se den siden. Mat: - Indisk mat. Hvitløkskebaben på Bombay i Oslo er helt fantastisk. Tandoorikyllingen er heller ikke dum. Drikke: - Vann. Godt kildevann er helt nydelig. En venn av meg fyller opp ei tiliters kanne med kildevann et sted ved Kongsberg med jevne mellomrom. Sommersyssel: - Tur. Fottur. Favorittby: - Roma. Kombinasjonen av folk, mat, kultur og historie er helt unik. Hvor du enn er i Roma, føler du deg som en baby. Alltid er det ett eller annet i nærheten som er mange tusen år gammelt. Aktuell med: Er fersk programpresentatør, eller hallo-dame, på NRK TV.

- jeg vokste opp med en hardingfele og hjemmebrent.